< Psaumes 109 >
1 Psaume de David, [donné] au maître chantre. Ô Dieu de ma louange, ne te tais point.
Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
2 Car la bouche du méchant, et la bouche [remplie] de fraudes se sont ouvertes contre moi, [et] m'ont parlé, en usant d'une langue trompeuse.
For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
3 Et des paroles pleines de haine m'ont environné, et ils me font la guerre sans cause.
Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
4 Au lieu que je les aimais, ils ont été mes ennemis; mais moi, je n'ai fait que prier [en leur faveur].
Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
5 Et ils m'ont rendu le mal pour le bien, et la haine pour l'amour que je leur portais.
dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
6 Etablis le méchant sur lui, et fais que l'adversaire se tienne à sa droite.
Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
7 Quand il sera jugé, fais qu'il soit déclaré méchant, et que sa prière soit regardée comme un crime.
Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
8 Que sa vie soit courte, et qu'un autre prenne sa charge.
Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
9 Que ses enfants soient orphelins, et sa femme veuve;
Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
10 Et que ses enfants soient entièrement vagabonds, et qu'ils mendient et quêtent [en sortant] de leurs maisons détruites.
Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
11 Que le créancier usant d'exaction attrape tout ce qui est à lui, et que les étrangers butinent tout son travail.
Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
12 Qu'il n'y ait personne qui étende sa compassion sur lui, et qu'il n'y ait personne qui ait pitié de ses orphelins.
Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
13 Que sa postérité soit exposée à être retranchée; que leur nom soit effacé dans la race qui le suivra.
Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
14 Que l'iniquité de ses pères revienne en mémoire à l'Eternel, et que le péché de sa mère ne soit point effacé.
Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
15 Qu'ils soient continuellement devant l'Eternel; et qu'il retranche leur mémoire de la terre;
Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
16 Parce qu'il ne s'est point souvenu d'user de miséricorde, mais il a persécuté l'homme affligé et misérable, dont le cœur est brisé, et cela pour le faire mourir.
av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
17 Puisqu'il a aimé la malédiction, que la malédiction tombe sur lui; et parce qu'il n'a point pris plaisir à la bénédiction, que la bénédiction aussi s'éloigne de lui.
Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
18 Et qu'il soit revêtu de malédiction comme de sa robe, et qu'elle entre dans son corps comme de l'eau, et dans ses os comme de l'huile.
Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
19 Qu'elle lui soit comme un vêtement dont il se couvre, et comme une ceinture, dont il se ceigne continuellement.
Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
20 Telle soit de part l'Eternel la récompense de mes adversaires, et de ceux qui parlent mal de moi.
Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
21 Mais toi, Eternel Seigneur, agis avec moi pour l'amour de ton Nom; [et] parce que ta miséricorde est tendre, délivre-moi.
Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
22 Car je suis affligé et misérable, et mon cœur est blessé au-dedans de moi.
For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
23 Je m'en vais comme l'ombre quand elle décline, et je suis chassé comme une sauterelle.
Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
24 Mes genoux sont affaiblis par le jeûne, et ma chair s'est amaigrie, au lieu qu'elle était en bon point.
Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
25 Encore leur suis-je en opprobre; quand ils me voient ils branlent la tête.
Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
26 Eternel mon Dieu! aide-moi, [et] délivre-moi selon ta miséricorde.
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
27 Afin qu'on connaisse que c'est ici ta main, et que toi, ô Eternel! tu as fait ceci.
so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
28 Ils maudiront, mais tu béniras; ils s'élèveront, mais ils seront confus, et ton serviteur se réjouira.
Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
29 Que mes adversaires soient revêtus de confusion, et couverts de leur honte comme d'un manteau.
Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
30 Je célébrerai hautement de ma bouche l'Eternel, et je le louerai au milieu de plusieurs nations.
Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
31 De ce qu'il se tient à la droite du misérable, pour le délivrer de ceux qui condamnent son âme.
For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.