< Psaumes 109 >

1 Psaume de David, [donné] au maître chantre. Ô Dieu de ma louange, ne te tais point.
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 Car la bouche du méchant, et la bouche [remplie] de fraudes se sont ouvertes contre moi, [et] m'ont parlé, en usant d'une langue trompeuse.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Et des paroles pleines de haine m'ont environné, et ils me font la guerre sans cause.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Au lieu que je les aimais, ils ont été mes ennemis; mais moi, je n'ai fait que prier [en leur faveur].
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Et ils m'ont rendu le mal pour le bien, et la haine pour l'amour que je leur portais.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Etablis le méchant sur lui, et fais que l'adversaire se tienne à sa droite.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Quand il sera jugé, fais qu'il soit déclaré méchant, et que sa prière soit regardée comme un crime.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Que sa vie soit courte, et qu'un autre prenne sa charge.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Que ses enfants soient orphelins, et sa femme veuve;
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Et que ses enfants soient entièrement vagabonds, et qu'ils mendient et quêtent [en sortant] de leurs maisons détruites.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Que le créancier usant d'exaction attrape tout ce qui est à lui, et que les étrangers butinent tout son travail.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Qu'il n'y ait personne qui étende sa compassion sur lui, et qu'il n'y ait personne qui ait pitié de ses orphelins.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Que sa postérité soit exposée à être retranchée; que leur nom soit effacé dans la race qui le suivra.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Que l'iniquité de ses pères revienne en mémoire à l'Eternel, et que le péché de sa mère ne soit point effacé.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Qu'ils soient continuellement devant l'Eternel; et qu'il retranche leur mémoire de la terre;
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Parce qu'il ne s'est point souvenu d'user de miséricorde, mais il a persécuté l'homme affligé et misérable, dont le cœur est brisé, et cela pour le faire mourir.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Puisqu'il a aimé la malédiction, que la malédiction tombe sur lui; et parce qu'il n'a point pris plaisir à la bénédiction, que la bénédiction aussi s'éloigne de lui.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 Et qu'il soit revêtu de malédiction comme de sa robe, et qu'elle entre dans son corps comme de l'eau, et dans ses os comme de l'huile.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Qu'elle lui soit comme un vêtement dont il se couvre, et comme une ceinture, dont il se ceigne continuellement.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Telle soit de part l'Eternel la récompense de mes adversaires, et de ceux qui parlent mal de moi.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Mais toi, Eternel Seigneur, agis avec moi pour l'amour de ton Nom; [et] parce que ta miséricorde est tendre, délivre-moi.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 Car je suis affligé et misérable, et mon cœur est blessé au-dedans de moi.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Je m'en vais comme l'ombre quand elle décline, et je suis chassé comme une sauterelle.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Mes genoux sont affaiblis par le jeûne, et ma chair s'est amaigrie, au lieu qu'elle était en bon point.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Encore leur suis-je en opprobre; quand ils me voient ils branlent la tête.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Eternel mon Dieu! aide-moi, [et] délivre-moi selon ta miséricorde.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 Afin qu'on connaisse que c'est ici ta main, et que toi, ô Eternel! tu as fait ceci.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Ils maudiront, mais tu béniras; ils s'élèveront, mais ils seront confus, et ton serviteur se réjouira.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Que mes adversaires soient revêtus de confusion, et couverts de leur honte comme d'un manteau.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Je célébrerai hautement de ma bouche l'Eternel, et je le louerai au milieu de plusieurs nations.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 De ce qu'il se tient à la droite du misérable, pour le délivrer de ceux qui condamnent son âme.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

< Psaumes 109 >