< Proverbes 17 >
1 Mieux vaut un morceau de pain sec là où il y a la paix, qu'une maison pleine de viandes apprêtées, [là] où il y a des querelles.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 Le serviteur prudent sera maître sur l'enfant qui fait honte, et il partagera l'héritage entre les frères.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 Le fourneau est pour éprouver l'argent, et le creuset, l'or; mais l'Eternel éprouve les cœurs.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 Le malin est attentif à la lèvre trompeuse, et le menteur écoute la mauvaise langue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Celui qui se moque du pauvre, déshonore celui qui a fait le pauvre; et celui qui se réjouit de la calamité, ne demeurera point impuni.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Les enfants des enfants sont la couronne des vieilles gens, et l'honneur des enfants ce sont leurs pères.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 La parole grave ne convient point à un fou; combien moins la parole de mensonge aux principaux [d'entre le peuple.]
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 Le présent est [comme] une pierre précieuse aux yeux de ceux qui y sont adonnés; de quelque côté qu'il se tourne, il réussit.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 Celui qui cache le forfait, cherche l'amitié; mais celui qui rapporte la chose, met le plus grand ami en division.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 La répréhension se fait mieux sentir à l'homme prudent, que cent coups au fou.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 Le malin ne cherche que rébellion, mais le messager cruel sera envoyé contre lui.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 Que l'homme rencontre plutôt une ourse qui a perdu ses petits, qu'un fou dans sa folie.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 Le mal ne partira point de la maison de celui qui rend le mal pour le bien.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 Le commencement d'une querelle est [comme] quand on lâche l'eau; mais avant qu'on vienne à la mêlée, retire-toi.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 Celui qui déclare juste le méchant, et celui qui déclare méchant le juste, sont tous deux en abomination à l'Eternel.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Que sert le prix dans la main du fou pour acheter la sagesse, vu qu'il n'a point de sens?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 L'intime ami aime en tout temps, et il naîtra [comme] un frère dans la détresse.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 Celui-là est dépourvu de sens qui touche à la main, et qui se rend caution envers son ami.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 Celui qui aime les querelles, aime le forfait; celui qui hausse son portail, cherche sa ruine.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 Celui qui est pervers de cœur, ne trouvera point le bien; et l'hypocrite tombera dans la calamité.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 Celui qui engendre un fou, en aura de l'ennui, et le père du fou ne se réjouira point.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 Le cœur joyeux vaut une médecine; mais l'esprit abattu dessèche les os.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 Le méchant prend le présent du sein, pour pervertir les voies de jugement.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 La sagesse est en la présence de l'homme prudent; mais les yeux du fou sont au bout de la terre.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 L'enfant insensé est l'ennui de son père, et l'amertume de celle qui l'a enfanté.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Il n'est pas juste de condamner l'innocent à l'amende, ni que les principaux [d'entre le peuple] frappent quelqu'un pour avoir agi avec droiture.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 L'homme retenu dans ses paroles sait ce que c'est que de la science, et l'homme qui est d'un esprit froid, est un homme intelligent.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Même le fou, quand il se tait, est réputé sage; et celui qui serre ses lèvres, est réputé entendu.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.