< Proverbes 12 >
1 Celui qui aime l'instruction, aime la science; mais celui qui hait d'être repris, est un stupide.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 L'homme de bien attire la faveur de l'Eternel; mais [l'Eternel] condamnera l'homme qui machine du mal.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 L'homme ne sera point affermi par la méchanceté; mais la racine des justes ne sera point ébranlée.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 La femme vaillante est la couronne de son mari; mais celle qui fait honte, est comme de la vermoulure à ses os.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 Les pensées des justes ne sont que jugement; mais les conseils des méchants ne sont que fraude.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 Les paroles des méchants ne tendent qu'à dresser des embûches pour répandre le sang; mais la bouche des hommes droits les délivrera.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Les méchants sont renversés, et ils ne sont plus; mais la maison des justes se maintiendra.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 L'homme est loué selon sa prudence; mais le cœur dépravé sera en mépris.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Mieux vaut l'homme qui ne fait point cas de soi-même, bien qu'il ait des serviteurs, que celui qui se glorifie, et qui a faute de pain.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 Le juste a égard à la vie de sa bête; mais les compassions des méchants sont cruelles.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 Celui qui laboure sa terre, sera rassasié de pain; mais celui qui suit les fainéants, est dépourvu de sens.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 Ce que le méchant désire, est un rets de maux; mais la racine des justes donnera [son fruit.]
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 Il y a un lacet de mal dans le forfait des lèvres; mais le juste sortira de la détresse.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 L'homme sera rassasié de biens par le fruit de sa bouche; et on rendra à l'homme la rétribution de ses mains.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 La voie du fou est droite à son opinion; mais celui qui écoute le conseil, est sage.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 Quant au fou, son dépit se connaît le même jour; mais l'homme bien avisé couvre son ignominie.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 Celui qui prononce des choses véritables, fait rapport de ce qui est juste; mais le faux témoin fait des rapports trompeurs.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 Il y a tel qui profère comme des pointes d'épée; mais la langue des sages est santé.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 La parole véritable est ferme à perpétuité; mais la fausse langue n'est que pour un moment.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Il y aura tromperie dans le cœur de ceux qui machinent du mal; mais il y aura de la joie pour ceux qui conseillent la paix.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 On ne fera point qu'aucun outrage rencontre le juste; mais les méchants seront remplis de mal.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Les fausses lèvres sont une abomination à l'Eternel; mais ceux qui agissent fidèlement, lui sont agréables.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 L'homme bien avisé cèle la science; mais le cœur des fous publie la folie.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 La main des diligents dominera; mais la main paresseuse sera tributaire.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Le chagrin qui est au cœur de l'homme, l'accable; mais la bonne parole le réjouit.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 Le juste a plus de reste que son voisin; mais la voie des méchants les fera fourvoyer.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 Le paresseux ne rôtit point sa chasse; mais les biens précieux de l'homme sont au diligent.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 La vie est dans le chemin de la justice, et la voie de son sentier ne tend point à la mort.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.