< Marc 11 >
1 Et comme ils approchaient de Jérusalem, étant près de Bethphagé, et de Béthanie, vers le mont des oliviers, il envoya deux de ses Disciples,
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 Et il leur dit: allez-vous-en à cette bourgade qui est vis-à-vis de vous; et en y entrant, vous trouverez un ânon attaché, sur lequel jamais homme ne s'assit; détachez-le, et l'amenez.
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 Et si quelqu'un vous dit: pourquoi faites-vous cela? dites que le Seigneur en a besoin; et d'abord il l'enverra ici.
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 Ils partirent donc, et trouvèrent l'ânon qui était attaché dehors, auprès de la porte, entre deux chemins, et ils le détachèrent.
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 Et quelques-uns de ceux qui étaient là, leur dirent: pourquoi détachez-vous cet ânon?
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 Et ils leur répondirent comme Jésus avait commandé; et on les laissa faire.
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 Ils amenèrent donc l'ânon à Jésus, et mirent leurs vêtements sur l'ânon, et il s'assit dessus.
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 Et plusieurs étendaient leurs vêtements par le chemin, et d'autres coupaient des rameaux des arbres, et les répandaient par le chemin.
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 Et ceux qui allaient devant, et ceux qui suivaient, criaient, disant: Hosanna! Béni soit celui qui vient au Nom du Seigneur!
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Béni soit le règne de David notre père, [le règne] qui vient au Nom du Seigneur; Hosanna dans les lieux très-hauts!
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 Jésus entra ainsi dans Jérusalem, et au Temple, et après avoir regardé de tous côtés, comme il était déjà tard, il sortit pour aller à Béthanie avec les douze.
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 Et le lendemain en revenant de Béthanie, il eut faim.
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 Et voyant de loin un figuier qui avait des feuilles, il alla voir s'il y trouverait quelque chose, mais y étant venu, il n'y trouva rien que des feuilles; car ce n'était pas la saison des figues.
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 Et Jésus prenant la parole dit au figuier: que jamais personne ne mange de fruit de toi. Et ses Disciples l'entendirent. (aiōn )
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn )
15 Ils vinrent donc à Jérusalem, et quand Jésus fut entré au Temple, il se mit à chasser dehors ceux qui vendaient, et ceux qui achetaient dans le Temple, et il renversa les tables des changeurs, et les sièges de ceux qui vendaient des pigeons.
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 Et il ne permettait point que personne portât aucun vaisseau par le Temple.
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 Et il les enseignait, en leur disant: n'est-il pas écrit? ma Maison sera appelée une Maison de prière par toutes les nations; mais vous en avez fait une caverne de voleurs.
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 Ce que les Scribes et les principaux Sacrificateurs ayant entendu, ils cherchaient comment ils feraient pour le perdre; car ils le craignaient, à cause que tout le peuple avait de l'admiration pour sa doctrine.
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 Et le soir étant venu il sortit de la ville.
Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 Et le matin comme ils passaient auprès du figuier, ils virent qu'il était devenu sec jusqu'à la racine.
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 Et Pierre s'étant souvenu [de ce qui s'était passé], dit à Jésus: Maître, voici, le figuier que tu as maudit, est tout sec.
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 Et Jésus répondant, leur dit: croyez en Dieu.
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 Car en vérité je vous dis, que quiconque dira à cette montagne: quitte ta place, et te jette dans la mer, et qui ne chancellera point en son cœur, mais croira que ce qu'il dit se fera, tout ce qu'il aura dit lui sera fait.
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 C'est pourquoi je vous dis: tout ce que vous demanderez en priant, croyez que vous le recevrez, et il vous sera fait.
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 Mais quand vous vous présenterez pour faire votre prière, si vous avez quelque chose contre quelqu'un, pardonnez-lui, afin que votre Père qui est aux cieux vous pardonne aussi vos fautes.
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
26 Mais si vous ne pardonnez point, votre Père qui est aux cieux ne vous pardonnera point aussi vos fautes.
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 Ils retournèrent encore à Jérusalem, et comme il marchait dans le Temple, les principaux Sacrificateurs, et les Scribes, et les Anciens vinrent à lui,
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 Et lui dirent: par quelle autorité fais-tu ces choses, et qui est celui qui t'a donné cette autorité, pour faire les choses que tu fais?
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 Et Jésus répondant leur dit: je vous interrogerai aussi d'une chose, et répondez-moi; puis je vous dirai par quelle autorité je fais ces choses.
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 Le Baptême de Jean était-il du ciel, ou des hommes? répondez-moi.
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 Et ils raisonnaient entre eux, disant: si nous disons, du ciel: il nous dira: pourquoi donc ne l'avez-vous point cru?
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 Et si nous disons: des hommes, nous avons à craindre le peuple; car tous croyaient que Jean avait été un vrai Prophète.
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 Alors pour réponse ils dirent à Jésus: nous ne savons. Et Jésus répondant leur dit: Je ne vous dirai point aussi par quelle autorité je fais ces choses.
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.