< Psaumes 88 >
1 Cantique. Psaume des fils de Koré. Au chef des chantres. Pour chanter sur la flûte. Cantique d’Héman, l’Ezrachite. Éternel, Dieu de mon salut! Je crie jour et nuit devant toi.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Que ma prière parvienne en ta présence! Prête l’oreille à mes supplications!
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
3 Car mon âme est rassasiée de maux, Et ma vie s’approche du séjour des morts. (Sheol )
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol )
4 Je suis mis au rang de ceux qui descendent dans la fosse, Je suis comme un homme qui n’a plus de force.
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Je suis étendu parmi les morts, Semblable à ceux qui sont tués et couchés dans le sépulcre, A ceux dont tu n’as plus le souvenir, Et qui sont séparés de ta main.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Tu m’as jeté dans une fosse profonde, Dans les ténèbres, dans les abîmes.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Ta fureur s’appesantit sur moi, Et tu m’accables de tous tes flots. (Pause)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Tu as éloigné de moi mes amis, Tu m’as rendu pour eux un objet d’horreur; Je suis enfermé et je ne puis sortir.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mes yeux se consument dans la souffrance; Je t’invoque tous les jours, ô Éternel! J’étends vers toi les mains.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Est-ce pour les morts que tu fais des miracles? Les morts se lèvent-ils pour te louer? (Pause)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Parle-t-on de ta bonté dans le sépulcre, De ta fidélité dans l’abîme?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Tes prodiges sont-ils connus dans les ténèbres, Et ta justice dans la terre de l’oubli?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 O Éternel! J’implore ton secours, Et le matin ma prière s’élève à toi.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Pourquoi, Éternel, repousses-tu mon âme? Pourquoi me caches-tu ta face?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 Je suis malheureux et moribond dès ma jeunesse, Je suis chargé de tes terreurs, je suis troublé.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Tes fureurs passent sur moi, Tes terreurs m’anéantissent;
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 Elles m’environnent tout le jour comme des eaux, Elles m’enveloppent toutes à la fois.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Tu as éloigné de moi amis et compagnons; Mes intimes ont disparu.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.