< Psaumes 3 >
1 Psaume de David. A l’occasion de sa fuite devant Absalom, son fils. O Éternel, que mes ennemis sont nombreux! Quelle multitude se lève contre moi!
Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
2 Combien qui disent à mon sujet: Plus de salut pour lui auprès de Dieu! (Pause)
Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
3 Mais toi, ô Éternel! Tu es mon bouclier, Tu es ma gloire, et tu relèves ma tête.
Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
4 De ma voix je crie à l’Éternel, Et il me répond de sa montagne sainte. (Pause)
Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
5 Je me couche, et je m’endors; Je me réveille, car l’Éternel est mon soutien.
Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
6 Je ne crains pas les myriades de peuples Qui m’assiègent de toutes parts.
Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
7 Lève-toi, Éternel! Sauve-moi, mon Dieu! Car tu frappes à la joue tous mes ennemis, Tu brises les dents des méchants.
Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
8 Le salut est auprès de l’Éternel: Que ta bénédiction soit sur ton peuple! (Pause)
Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)