< Marc 4 >
1 Jésus se mit de nouveau à enseigner au bord de la mer. Une grande foule s’étant assemblée auprès de lui, il monta et s’assit dans une barque, sur la mer. Toute la foule était à terre sur le rivage.
So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
2 Il leur enseigna beaucoup de choses en paraboles, et il leur dit dans son enseignement:
Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
3 Écoutez. Un semeur sortit pour semer.
Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
4 Comme il semait, une partie de la semence tomba le long du chemin: les oiseaux vinrent, et la mangèrent.
Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
5 Une autre partie tomba dans un endroit pierreux, où elle n’avait pas beaucoup de terre; elle leva aussitôt, parce qu’elle ne trouva pas un sol profond;
Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
6 mais, quand le soleil parut, elle fut brûlée et sécha, faute de racines.
men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
7 Une autre partie tomba parmi les épines: les épines montèrent, et l’étouffèrent, et elle ne donna point de fruit.
Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
8 Une autre partie tomba dans la bonne terre: elle donna du fruit qui montait et croissait, et elle rapporta trente, soixante, et cent pour un.
Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
9 Puis il dit: Que celui qui a des oreilles pour entendre entende.
Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
10 Lorsqu’il fut en particulier, ceux qui l’entouraient avec les douze l’interrogèrent sur les paraboles.
Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
11 Il leur dit: C’est à vous qu’a été donné le mystère du royaume de Dieu; mais pour ceux qui sont dehors tout se passe en paraboles,
Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
12 afin qu’en voyant ils voient et n’aperçoivent point, et qu’en entendant ils entendent et ne comprennent point, de peur qu’ils ne se convertissent, et que les péchés ne leur soient pardonnés.
so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
13 Il leur dit encore: Vous ne comprenez pas cette parabole? Comment donc comprendrez-vous toutes les paraboles?
Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
14 Le semeur sème la parole.
Såmannen, det er den som sår Guds ord.
15 Les uns sont le long du chemin, où la parole est semée; quand ils l’ont entendue, aussitôt Satan vient et enlève la parole qui a été semée en eux.
Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
16 Les autres, pareillement, reçoivent la semence dans les endroits pierreux; quand ils entendent la parole, ils la reçoivent d’abord avec joie;
Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
17 mais ils n’ont pas de racine en eux-mêmes, ils manquent de persistance, et, dès que survient une tribulation ou une persécution à cause de la parole, ils y trouvent une occasion de chute.
men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
18 D’autres reçoivent la semence parmi les épines; ce sont ceux qui entendent la parole,
Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
19 mais en qui les soucis du siècle, la séduction des richesses et l’invasion des autres convoitises, étouffent la parole, et la rendent infructueuse. (aiōn )
men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn )
20 D’autres reçoivent la semence dans la bonne terre; ce sont ceux qui entendent la parole, la reçoivent, et portent du fruit, trente, soixante, et cent pour un.
Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
21 Il leur dit encore: Apporte-t-on la lampe pour la mettre sous le boisseau, ou sous le lit? N’est-ce pas pour la mettre sur le chandelier?
Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
22 Car il n’est rien de caché qui ne doive être découvert, rien de secret qui ne doive être mis au jour.
For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
23 Si quelqu’un a des oreilles pour entendre, qu’il entende.
Høyr etter, kvar som høyra kann!»
24 Il leur dit encore: Prenez garde à ce que vous entendez. On vous mesurera avec la mesure dont vous vous serez servis, et on y ajoutera pour vous.
So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
25 Car on donnera à celui qui a; mais à celui qui n’a pas on ôtera même ce qu’il a.
For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
26 Il dit encore: Il en est du royaume de Dieu comme quand un homme jette de la semence en terre;
Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
27 qu’il dorme ou qu’il veille, nuit et jour, la semence germe et croît sans qu’il sache comment.
Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
28 La terre produit d’elle-même, d’abord l’herbe, puis l’épi, puis le grain tout formé dans l’épi;
av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
29 et, dès que le fruit est mûr, on y met la faucille, car la moisson est là.
Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
30 Il dit encore: A quoi comparerons-nous le royaume de Dieu, ou par quelle parabole le représenterons-nous?
So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
31 Il est semblable à un grain de sénevé, qui, lorsqu’on le sème en terre, est la plus petite de toutes les semences qui sont sur la terre;
Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
32 mais, lorsqu’il a été semé, il monte, devient plus grand que tous les légumes, et pousse de grandes branches, en sorte que les oiseaux du ciel peuvent habiter sous son ombre.
Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
33 C’est par beaucoup de paraboles de ce genre qu’il leur annonçait la parole, selon qu’ils étaient capables de l’entendre.
I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
34 Il ne leur parlait point sans parabole; mais, en particulier, il expliquait tout à ses disciples.
Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
35 Ce même jour, sur le soir, Jésus leur dit: Passons à l’autre bord.
Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
36 Après avoir renvoyé la foule, ils l’emmenèrent dans la barque où il se trouvait; il y avait aussi d’autres barques avec lui.
So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
37 Il s’éleva un grand tourbillon, et les flots se jetaient dans la barque, au point qu’elle se remplissait déjà.
Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
38 Et lui, il dormait à la poupe sur le coussin. Ils le réveillèrent, et lui dirent: Maître, ne t’inquiètes-tu pas de ce que nous périssons?
Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
39 S’étant réveillé, il menaça le vent, et dit à la mer: Silence! Tais-toi! Et le vent cessa, et il y eut un grand calme.
So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
40 Puis il leur dit: Pourquoi avez-vous ainsi peur? Comment n’avez-vous point de foi?
Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
41 Ils furent saisis d’une grande frayeur, et ils se dirent les uns aux autres: Quel est donc celui-ci, à qui obéissent même le vent et la mer?
Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»