< Psaumes 78 >
1 Psaume de méditation d'Asaph. O mon peuple, attachez-vous à ma loi; inclinez votre oreille vers les paroles de ma bouche.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 J'ouvrirai ma bouche en paraboles; je dirai les choses qui ont existé dès le commencement,
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 Telles que vous les avez ouïes et connues, et que vos pères vous les ont racontées.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 Elles n'ont point été cachées à leurs enfants de la seconde génération, eux-mêmes leur ayant annoncé les louanges du Seigneur, et sa puissance et les merveilles qu'il a faites.
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 Et il a suscité un témoignage en Jacob, et il a institué en Israël une loi qu'il a confiée à nos pères, pour qu'ils l'enseignassent à leurs enfants,
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 Afin que chaque génération les transmit à la suivante; les fils l'apprendront à ceux qui naîtront d'eux; et ils en porteront témoignage, et ils en instruiront leurs enfants:
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 Afin qu'ils mettent en Dieu leur espérance, et qu'ils n'oublient point ses œuvres, et qu'ils recherchent ses commandements,
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 Et qu'ils ne soient point comme leurs pères, race perverse et provocatrice, qui n'a pas eu de droiture de cœur, et, en son esprit, n'a pas été fidèle à Dieu.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 Les fils d'Éphraïm tendant l'arc, lançant des flèches, le jour du combat ont tourné le dos.
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 Ils n'ont point gardé l'alliance de Dieu, et ils ont refusé de marcher dans sa loi.
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 Et ils ont oublié ses bienfaits, et les miracles qu'il leur a montrés,
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Et les prodiges qu'il a faits devant leurs pères, en la terre d'Egypte et dans la plaine de Tanis.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 Il a séparé la mer, et il les a fait passer; il a contenu les eaux, comme dans une outre.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 Et il les a guidés le jour dans une nuée, et la nuit dans un luminaire de feu.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 Il a fendu le rocher dans le désert, et il les a abreuvés comme avec l'eau d'un grand abîme.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 Et de la pierre il a tiré et conduit l'eau comme un fleuve.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 Et ils ont continué de pécher contre lui; ils ont provoqué le Très-Haut dans le désert;
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 Et ils ont tenté Dieu en leurs cœurs, en lui demandant des aliments pour leurs âmes.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 Et ils ont parlé contre Dieu, et ils ont dit: Est-ce que Dieu pourra nous préparer une table dans le désert?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Il a frappé le rocher: l'eau a jailli; un torrent a coulé avec abondance. Mais Dieu pourra-t-il nous donner aussi du pain, ou préparer dans le désert une table à son peuple?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 C'est pourquoi le Seigneur, les ayant entendus, différa, et un feu fut allumé contre Jacob, et sa colère monta contre Israël;
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 Parce qu'ils n'avaient pas eu foi en Dieu, et qu'ils n'avaient point espéré en sa protection.
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Et d'en haut il donna ses ordres aux nues, et il ouvrit les portes du ciel.
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 Et il fit pleuvoir sur eux la manne pour les nourrir, et il leur donna le pain du ciel.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 L'homme mangea le pain des anges; Dieu leur envoya des aliments en abondance.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 Il chassa le vent du midi, et par sa puissance il amena le vent de l'occident.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Et il fit pleuvoir pour eux de la chair comme des nuées de poussière, et des oiseaux emplumés comme le sable des mers.
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 Et ces oiseaux tombèrent au milieu de leur camp, autour de leurs tentes.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 Et ils mangèrent, et ils furent rassasiés; et il satisfit leur désir.
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 Rien ne leur manqua de ce qu'ils désiraient, et ils en avaient encore la bouche pleine.
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 Et la colère du Seigneur s'éleva contre eux, et il mit à mort leurs riches, et il saisit les élus d'Israël.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 Et malgré tout cela ils péchèrent encore, et ne crurent point à ses prodiges.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Et leurs jours défaillirent en vanité, et leurs années se précipitèrent.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 Quand il eut répandu parmi eux la mort, ils cherchèrent le Seigneur, et ils se convertirent à lui, et ils vinrent dès le matin vers Dieu.
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 Et ils se souvinrent que Dieu est leur champion, et que Dieu le Très-Haut est leur rédempteur.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 Et ils l'aimèrent de la bouche; mais leur langue lui mentait.
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 Car leur cœur ne fut point droit envers lui, et ils ne furent point fidèles en son alliance.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Et cependant il est miséricordieux, et il leur remettra leurs péchés; et il ne les détruira point. Il détournera souvent sa colère, et son courroux ne s'enflammera pas tout entier.
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 Et il se souvint qu'ils étaient chair, un souffle qui passe et ne revient plus.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 Combien de fois l'ont-ils provoqué dans le désert, et l'ont-ils irrité dans la terre sans eau!
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Et ils se convertissaient, et ils recommençaient à tenter Dieu, et ils aigrissaient encore le Saint d'Israël.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 Ils avaient oublié sa main, et le jour où elle les avait tirés des mains de l'oppresseur;
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 Et comment il avait fait ses miracles en Egypte, et ses prodiges dans la plaine de Tanis;
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 Et comment il avait changé en sang leurs fleuves et leurs pluies, afin qu'ils ne pussent boire;
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Et comment il avait envoyé des mouches de chien qui les dévoraient, et des grenouilles qui les détruisaient.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 Ils avaient oublié la nielle attachée à leurs fruits, et les sauterelles dont ils avaient souffert,
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 Et la grêle détruisant leurs vignes, et la gelée faisant périr leurs mûriers,
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 Et les grêlons exterminant leur bétail, et le feu consumant leurs richesses,
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Et sa colère et son indignation tombant sur eux; colère, fureur, afflictions, envois d'anges exterminateurs;
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 Et la voie ouverte à son courroux, et son dessein de ne point épargner leur vie, et d'enclore leurs troupeaux, dans la mort;
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 Et le coup dont fut frappé tout premier-né en la terre d'Egypte, prémices de leurs peines sous leurs tentes de Cham;
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 Et le soin qu'il prit d'enlever son peuple comme des brebis, et de les conduire dans le désert, comme un troupeau;
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Et les espérances qu'il leur donna, et les craintes dont il les délivra, et la mer qui couvrit leurs ennemis.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 Et il les mena sur la montagne qu'il s'était consacrée, cette montagne que sa droite avait acquise. Et il chassa les nations devant leur face, et il leur distribua, à grandes mesures, la terre de leur héritage.
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 Et il établit les tribus d'Israël dans les demeures des vaincus.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 Mais elles tentèrent et provoquèrent Dieu le Très-Haut; elles ne gardèrent point ses témoignages.
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 Et son peuple, se détournant de lui, s'endurcit comme ses pères; il devint comme un arc tortu.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 Et ils provoquèrent la colère de Dieu sur leurs hauts lieux; et ils le rendirent jaloux par leurs images sculptées.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 Dieu les entendit et les méprisa, et réduisit à néant Israël.
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 Et il répudia le tabernacle de Silo, son tabernacle où il résidait parmi les hommes.
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 Et il livra à la captivité leur force, aux ennemis leur beauté.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 Et il exposa son peuple au glaive, et il dédaigna son propre héritage.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 La flamme dévora leurs jeunes hommes, et leurs vierges ne furent point pleurées.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Leurs prêtres tombèrent sous le glaive, et leurs veuves ne furent point pleurées.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 Et le Seigneur s'éveilla comme un homme endormi, ou comme un riche après l'ivresse.
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 Et il frappa ses ennemis comme ils tournaient le dos, et il les couvrit d'un opprobre éternel.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Et il répudia le tabernacle de Joseph, et il ne choisit point la tribu d'Éphraïm.
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 Et il choisit la tribu de Juda, et la montagne de Sion, qu'il a aimée.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 Et il bâtit son sanctuaire, fort comme la corne des licornes, en la terre qu'il a fondée pour les siècles des siècles.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 Et il choisit David son serviteur, et il le tira de la garde des troupeaux; il le prit tandis qu'il surveillait les brebis mères,
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 Pour qu'il fût le pasteur de Jacob, son serviteur, et d'Israël, son héritage.
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Et David prit soin d'eux en l'innocence de son cœur, et il les mena dans la voie selon l'intelligence de ses mains.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.