< Psaumes 41 >

1 Jusqu'à la Fin, Psaume de David. Heureux celui qui comprend le mendiant et le pauvre; aux jours mauvais Dieu le délivrera.
Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.
2 Que le Seigneur le garde et le fasse vivre; qu'il lui donne la félicité sur la terre; qu'il ne le livre pas aux mains de ses ennemis.
Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.
3 Que le Seigneur lui porte secours sur le lit de sa douleur, tu as remué toute sa couche en son infirmité.
Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.
4 Pour moi, j'ai dit: Seigneur, aie pitié de moi, guéris mon âme; car j'ai péché contre toi.
Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»
5 Mes ennemis ont mal parlé contre moi: Quand mourra-t-il? quand périra son nom?
Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»
6 Si l'un d'eux entrait pour me voir, son cœur parlait faussement; il amassait en lui-même son iniquité; il sortait, et il parlait avec d'autres.
Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.
7 Tous mes ennemis chuchotaient contre moi; ils tramaient ma perte.
Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:
8 Ils ont formé un dessein inique contre moi; mais celui qui est couché ne pourra-t-il ressusciter?
«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»
9 Car l'homme de ma paix, en qui j'avais espéré, celui qui mangeait mon pain, a levé fièrement son talon sur moi.
Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.
10 Mais toi, Seigneur, aie pitié de moi et ressuscite-moi, et je leur rendrai ce qu'ils méritent.
Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.
11 En cela j'ai connu que tu m'as aimé; car mon ennemi ne se réjouira point de moi.
På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.
12 Tu m'as protégé à cause de mon innocence; et tu m'as établi devant toi pour toujours.
Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.
13 Béni soit le Seigneur, Dieu d'Israël, dans tous les siècles des siècles! Ainsi soit-il, ainsi soit-il!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!

< Psaumes 41 >