< Proverbes 29 >

1 L'homme qui reprend vaut mieux que l'indocile; car celui-ci tombera soudain dans des maux cuisants et sans remède.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 Quand les justes sont loués, les peuples sont dans la joie; mais quand les impies gouvernent, les hommes gémissent.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 Un homme qui aime la sagesse fait la joie de son père; celui qui nourrit des prostituées dissipe ses richesses.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 Le roi juste fait prospérer ses États; le méchant les ruine.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 Celui qui tend un filet à la face de son ami, s'y prendra lui-même les pieds.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Le pécheur marche environné de pièges; le juste vit plein de paix et de joie.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 Le juste sait rendre justice aux pauvres; mais l'impie n'entend pas cette science, et le nécessiteux n'a pas l'esprit assez intelligent.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Les hommes déréglés mettent en feu une ville; le sage apaise les colères.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 Un homme sage juge les nations; mais un homme méprisable, s'il se met en colère, fait rire et n'effraie personne.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Les hommes de sang haïssent un saint; les hommes droits recherchent son âme.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 L'insensé donne cours à toute sa colère; le sage la contient et la mesure.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 Quand un roi prête l'oreille à l'injustice, tous ses sujets transgressent la loi.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 L'usurier et l'emprunteur marchent ensemble; le Seigneur les surveille l'un et l'autre.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 Si un roi juge les pauvres selon la vérité, son trône sera affermi pour servir de témoignage.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 Les réprimandes et les corrections donnent la sagesse; l'enfant qui s'en écarte est la honte de ses parents.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 Plus il y a d'impies, plus il y a de péchés; les justes, avertis par leurs chutes, deviennent craintifs.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Corrige ton fils, et il donnera à toi le repos, à ton âme la gloire.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Il n'est point de prophète pour une nation perverse; mais bienheureux est celui qui garde la loi.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 La parole ne suffit pas pour corriger un mauvais serviteur; car même quand il la comprend, il lui est indocile.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Si tu vois un homme prompt à parler, sache que l'insensé même a plus d'espoir que lui.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Celui qui, dès l'enfance, a vécu dans les délices, un jour sera au service d'autrui et pleurera sur lui-même.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 L'homme enclin à la colère excite des discordes; l'homme irascible se creuse un abîme de péchés.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 L'orgueil abaisse l'homme; le Seigneur est l'appui des humbles, et les élève en gloire.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Celui qui prend sa part d'un larcin hait son âme; ceux qui ayant ouï un serment, n'en ont rien dit,
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 par crainte ou par égard pour les hommes, ont failli. Celui qui met sa confiance dans le Seigneur sera dans la joie; l'impiété cause la chute de l'homme; celui qui a mis sa confiance dans le Maître, sera sauvé.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Beaucoup se prosternent devant la face du prince; mais c'est le Seigneur qui est le juge des hommes.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 Le juste est en abomination à l'injuste; et celui qui suit la droite voie est en abomination au pervers.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.

< Proverbes 29 >