< Psaumes 56 >

1 Au chef des chantres. Sur Yonat Elem Rehokim, Mikhtam de David, lorsque les Philistins se furent saisis de lui à Gath. Prends-moi en pitié, ô Dieu, car des hommes veulent me dévorer; sans relâche, l’adversaire me harcèle.
Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
2 Sans relâche, mes ennemis sont haletants après moi, car nombreux sont ceux qui me combattent, ô Dieu suprême;
Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
3 le jour où j’ai à craindre, c’est à toi que je me confie.
På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
4 Grâce à Dieu, je puis célébrer son arrêt; en Dieu j’ai confiance, je ne crains rien: que pourrait la créature contre moi?
Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
5 Constamment ils empirent ma condition; toutes leurs pensées ont pour but de me nuire.
Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
6 Ils se concertent, se mettent à l’affût, observent chacun de mes pas; on dirait qu’ils guettent ma vie.
De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
7 Pour cette injustice, rejette-les; avec indignation jette à bas ces peuples.
Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
8 Veuille compter, toi, mes courses vagabondes, recueillir mes larmes dans ton urne, oui les consigner dans ton livre!
Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
9 Alors, mes ennemis, lâchant pied, reculeront, au jour où je t’invoquerai: je sais bien que Dieu est pour moi.
Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
10 Grâce à Dieu, je puis célébrer son arrêt; grâce à l’Eternel, je puis célébrer son arrêt.
Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
11 En Dieu j’ai confiance, je ne crains rien: que pourrait l’homme contre moi?
Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
12 A moi, ô Dieu, d’acquitter mes vœux envers toi: je te paierai des sacrifices de reconnaissance.
På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
13 Car tu as préservé mon âme de la mort, et n’est-ce pas? mes pieds de la chute, de sorte que je continue à marcher devant Dieu, dans la lumière qui éclaire les vivants.
For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

< Psaumes 56 >