< Lamentations 3 >

1 Je suis l’homme qui a connu la misère sous la verge de son courroux.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 C’Est moi qu’il a poussé et fait marcher dans des ténèbres que ne traverse aucune lueur.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Oui, contre moi il revient à la charge et tourne sa main tout le temps.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Il a consumé ma chair et ma peau, brisé mes os.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Il a bâti une clôture autour de moi et m’a enveloppé de venin et de tribulations.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Il m’a relégué dans des régions ténébreuses comme les morts, endormis pour toujours.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Il m’a entouré d’un mur que je ne puis franchir, chargé de lourdes chaînes.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 En vain je crie et appelle au secours, il ferme tout accès à ma prière.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Il barre mes routes avec des pierres de taille, il bouleverse mes sentiers.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Il est pour moi un ours aux aguets, un lion en embuscade.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 Il a rendu impraticables mes voies et m’a déchiré; il a fait de moi une ruine.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 Il a bandé son arc et m’a dressé comme une cible à ses traits.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Il fait pénétrer dans mes reins les enfants de son carquois.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Je suis devenu la risée de tous les peuples, un thème de leurs chansons incessantes.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Il m’a rassasié d’herbes amères, abreuvé d’absinthe.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Il a broyé mes dents avec du gravier, il m’a roulé dans la cendre.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Mon âme a dit adieu à la paix, j’ai perdu jusqu’au souvenir du bonheur,
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 et j’ai dit: "C’En est fait de mon avenir et de ce que je pouvais espérer de l’Eternel."
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Rappelle-toi ma misère et mon abandon: je ne connais que poison et absinthe.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 En évoquant ces souvenirs, mon âme s’affaisse en moi.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Mais voici la pensée qui s’éveille en moi, et c’est pourquoi j’espère.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 C’Est que les bontés de l’Eternel ne sont pas taries et que sa miséricorde n’est pas épuisée.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Elles se renouvellent chaque matin, infinie est ta bienveillance.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 "L’Eternel est mon lot, dit mon âme, aussi espéré-je en lui."
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 L’Eternel est bon pour ceux qui mettent leur confiance en lui, pour l’âme qui le recherche.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 C’Est une bonne chose d’attendre en silence le secours de l’Eternel;
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 une bonne chose aussi pour l’homme de porter le joug dès sa jeunesse;
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 de s’asseoir solitaire en se résignant silencieusement, lorsque Dieu le lui impose.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Qu’il incline sa bouche vers la poussière: peut-être est-il quelque espoir.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Qu’il présente la joue à celui qui le frappe et se rassasie d’humiliation
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 car le Seigneur ne délaisse pas à tout jamais;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 mais quand il a frappé, il exerce sa pitié selon l’étendue de sa bonté.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Car ce n’est pas de bon cœur qu’il moleste et afflige les fils de l’homme.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Lorsqu’on foule aux pieds tous les captifs du pays,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 lorsqu’on fait fléchir le droit d’un homme à la face du Très-Haut,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 lorsqu’on fait tort à un homme dans sa juste cause, le Seigneur ne peut l’approuver.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 A qui donc suffit-il d’ordonner pour qu’une chose soit, si le Seigneur n’en a décidé ainsi?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 N’Est-ce pas de la bouche de l’Eternel qu’émanent les maux et les biens?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Pourquoi donc se plaindrait l’homme sa vie durant, l’homme chargé de péchés?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Examinons nos voies, scrutons-les et retournons à l’Eternel!
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Elevons nos cœurs avec nos mains vers Dieu qui est au ciel!
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 Nous, nous avons failli et désobéi: toi, tu n’as point pardonné.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Tu t’es enveloppé de colère et tu nous as persécutés; tu as tué sans ménagement.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Tu t’es entouré de nuages, pour empêcher les prières de passer.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Tu as fait de nous une balayure, un objet de dégoût au milieu des nations.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Tous nos ennemis ont ouvert la bouche contre nous.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Notre partage, ce furent la terreur et le piège, la ruine et le désastre.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Mes yeux se répandent en torrents de larmes à cause de la catastrophe de mon peuple.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mes yeux se fondent en eau sans s’arrêter, car il n’est point de répit au mal,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 jusqu’à ce que l’Eternel regarde et voie du haut du ciel.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Le spectacle qui s’offre à mes regards accable mon âme à cause de toutes les filles de ma ville.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Ils m’ont pourchassé comme un passereau, ceux qui me haïssent sans motif.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Ils ont confiné ma vie dans la fosse et jeté des pierres sur moi.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Les eaux ont monté par-dessus ma tête, et j’ai dit: "Je suis perdu!"
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Mais j’ai invoqué ton nom des profondeurs de la fosse.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Tu as entendu mon appel: "Ne ferme pas ton oreille alors que je supplie pour ma délivrance."
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Tu es venu près de moi le jour où je t’ai invoqué, tu as dit: "Sois sans crainte!"
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Tu as pris en mains les causes qui me touchent, tu sauves ma vie.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Tu as vu, Eternel, le tort qu’on m’a fait: défends mon droit!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Tu as été témoin de leurs représailles, de tous leurs complots contre moi.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Tu as entendu, Eternel, 'leurs outrages, toutes leurs machinations contre moi.
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Les lèvres de mes adversaires et leurs pensées sont dirigées contre ma personne.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Regarde leurs faits et gestes: je suis l’objet de leurs chants moqueurs.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Puisses-tu leur rendre la pareille, ô Eternel, les traiter selon l’oeuvre de leurs mains!
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Inflige-leur l’angoisse du cœur: ta malédiction vienne sur eux!
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Poursuis-les de ton courroux et anéantis-les de dessous la voûte de tes cieux.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentations 3 >