< Job 17 >

1 Mon âme est meurtrie, mes jours s’éteignent, la tombe m’attend.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Ne suis-je pas en butte à des moqueries? Mes yeux ne sont-ils pas constamment témoins de leurs perfidies?
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Ah! De grâce, accorde-moi ta caution! Sois toi-même mon garant vis-à-vis de toi qui voudrait s’engager pour moi?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Car tu as fermé leur cœur à la raison; aussi ne les laisseras-tu pas triompher.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Pour une part de butin on trahit des amis, de sorte que les yeux de leurs enfants se consument de misère.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 On a fait de moi la fable des nations; je suis l’homme à qui on crache au visage.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mes yeux sont éteints par le chagrin, et tous mes organes sont comme une ombre.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Les gens de bien en sont stupéfaits, et l’innocent en est révolté contre l’impie.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Cependant le juste persiste dans sa conduite, et celui qui a les mains pures redouble d’énergie.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Quant à vous, retournez-vous donc tous contre moi, venez! Je ne trouverai pas un sage parmi vous.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Mes jours ont fui, mes projets sont ruinés, ces trésors de mon cœur.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 De la nuit ils veulent faire le jour, ils disent la lumière plus proche que les ténèbres.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Si je n’attends plus d’autre demeure que le Cheol, si j’ai étendu ma couche dans la région des ombres; (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 si je dis au tombeau: "Tu es mon père!" et à la vermine: "Tu es ma mère et ma sœur"
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 où donc est mon espérance? Mon espérance, qui peut la voir?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Elle a sombré jusqu’au fond du Cheol, si toutefois le repos est assuré dans la poussière. (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Job 17 >