< Psaumes 95 >
1 Venez, chantons à haute voix à l’Éternel; poussons des cris de joie vers le rocher de notre salut!
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Allons au-devant de lui avec la louange, poussons vers lui des cris de joie en [chantant] des psaumes.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Car l’Éternel est un grand Dieu, et un grand roi par-dessus tous les dieux.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 Les lieux profonds de la terre sont en sa main, et les sommets des montagnes sont à lui.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 À lui est la mer, et lui-même l’a faite; et le sec, ses mains l’ont formé.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Venez, adorons et inclinons-nous, agenouillons-nous devant l’Éternel qui nous a faits!
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 Car c’est lui qui est notre Dieu; et nous, nous sommes le peuple de sa pâture et les brebis de sa main. Aujourd’hui, si vous entendez sa voix,
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 N’endurcissez pas votre cœur comme à Meriba, comme au jour de Massa, dans le désert,
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 Où vos pères m’ont tenté, éprouvé, et ont vu mes œuvres.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Quarante ans j’ai eu cette génération en dégoût, et j’ai dit: C’est un peuple dont le cœur s’égare, et ils n’ont point connu mes voies,
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 De sorte que j’ai juré dans ma colère: S’ils entrent dans mon repos!
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.