< Psaumes 147 >
1 Louez Jah! car c’est une chose bonne. Chantez les louanges de notre Dieu! car c’est une chose agréable. La louange est bienséante.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 L’Éternel bâtit Jérusalem; il rassemble les exilés d’Israël.
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 C’est lui qui guérit ceux qui ont le cœur brisé, et qui bande leurs plaies;
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 Qui compte le nombre des étoiles: à elles toutes il donne des noms.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Notre Seigneur est grand et d’une grande puissance; son intelligence est sans bornes.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 L’Éternel affermit les débonnaires; il renverse les méchants jusqu’en terre.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Chantez à l’Éternel avec actions de grâces, psalmodiez sur la harpe à notre Dieu,
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 Qui couvre de nuages les cieux, qui prépare la pluie pour la terre, qui fait germer l’herbe sur les montagnes;
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 Qui donne la nourriture au bétail, [et] aux petits du corbeau qui crient.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 Il ne trouve pas son plaisir en la force du cheval, il ne se complaît pas aux jambes de l’homme.
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 Le plaisir de l’Éternel est en ceux qui le craignent, en ceux qui s’attendent à sa bonté.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Jérusalem, célèbre l’Éternel! Sion, loue ton Dieu!
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 Car il rend fortes les barres de tes portes; il bénit tes fils au milieu de toi;
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 Il met la paix dans tes confins; il te rassasie de la moelle du froment;
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 Il envoie ses oracles sur la terre: sa parole court avec vitesse.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 C’est lui qui donne la neige comme de la laine, qui répand la gelée blanche comme de la cendre;
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 Il jette sa glace comme par morceaux: qui peut subsister devant son froid?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 Il envoie sa parole et les fait fondre; il fait souffler son vent: les eaux coulent.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 Il annonce ses paroles à Jacob, ses statuts et ses ordonnances à Israël.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 Il n’a fait ainsi à aucune nation; et ses ordonnances, elles ne les ont pas connues. Louez Jah!
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!