< Luc 17 >

1 Or il dit à ses disciples: Il est impossible qu’il n’arrive pas des scandales; mais malheur à celui par qui ils arrivent!
Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
2 Mieux lui vaudrait qu’on lui mette au cou une meule d’âne, et qu’il soit jeté dans la mer, que de scandaliser un de ces petits.
Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
3 Prenez garde à vous-mêmes. Si ton frère pèche, reprends-le, et s’il se repent, pardonne-lui;
Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
4 et si sept fois le jour il pèche contre toi, et que sept fois il retourne à toi, disant: Je me repens, tu lui pardonneras.
Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
5 Et les apôtres dirent au Seigneur: Augmente-nous la foi.
Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
6 Et le Seigneur dit: Si vous avez de la foi comme un grain de moutarde, vous diriez à ce mûrier: Déracine-toi, et plante-toi dans la mer; et il vous obéirait.
«Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
7 Mais qui est celui d’entre vous, qui, ayant un esclave labourant ou paissant [le bétail], quand il revient des champs, dise: Avance-toi de suite et mets-toi à table?
Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
8 Ne lui dira-t-il pas au contraire: Apprête-moi à souper et ceins-toi, et sers-moi jusqu’à ce que j’aie mangé et bu; et après cela, tu mangeras et tu boiras, toi?
Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
9 Est-il obligé à l’esclave de ce qu’il a fait ce qui avait été commandé? Je ne le pense pas.
Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
10 Ainsi, vous aussi, quand vous aurez fait toutes les choses qui vous ont été commandées, dites: Nous sommes des esclaves inutiles; ce que nous étions obligés de faire, nous l’avons fait.
Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
11 Et il arriva qu’en allant à Jérusalem, il traversait la Samarie et la Galilée.
Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
12 Et comme il entrait dans un village, dix hommes lépreux le rencontrèrent; et ils s’arrêtèrent de loin;
bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
13 et ils élevèrent la voix, disant: Jésus, maître, aie pitié de nous!
og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
14 Et les voyant, il leur dit: Allez, montrez-vous aux sacrificateurs. Et il arriva qu’en s’en allant ils furent rendus nets.
Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
15 Or l’un d’entre eux, voyant qu’il était guéri, revint sur ses pas, glorifiant Dieu à haute voix;
Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
16 et il se jeta sur sa face aux pieds de Jésus, lui rendant grâces. Et c’était un Samaritain.
og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
17 Et Jésus, répondant, dit: Les dix n’ont-ils pas été rendus nets? Et les neuf, où sont-ils?
Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
18 Il ne s’en est point trouvé qui soient revenus pour donner gloire à Dieu, si ce n’est cet étranger.
Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
19 Et il lui dit: Lève-toi, et t’en va; ta foi t’a guéri.
So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
20 Or, étant interrogé par les pharisiens quand viendrait le royaume de Dieu, il leur répondit et dit: Le royaume de Dieu ne vient pas de manière à attirer l’attention;
Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
21 et on ne dira pas: Voici, il est ici; ou, voilà, il est là. Car voici, le royaume de Dieu est au milieu de vous.
Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
22 Et il dit aux disciples: Les jours viendront où vous désirerez de voir l’un des jours du fils de l’homme, et vous ne le verrez pas.
Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
23 Et on vous dira: Voici, il est ici; ou, voilà, il est là. N’y allez pas, et ne les suivez pas.
Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
24 Car comme l’éclair qui brille, luit de l’un des côtés de dessous le ciel jusqu’à l’autre côté de dessous le ciel, ainsi sera le fils de l’homme en son jour.
For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
25 Mais auparavant il faut qu’il souffre beaucoup, et qu’il soit rejeté par cette génération.
Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
26 Et comme il arriva aux jours de Noé, ainsi en sera-t-il aux jours du fils de l’homme aussi:
Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
27 on mangeait, on buvait, on se mariait, on donnait en mariage, jusqu’au jour où Noé entra dans l’arche; et le déluge vint, et les fit tous périr.
dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
28 De même aussi, comme il arriva aux jours de Lot: on mangeait, on buvait, on achetait, on vendait, on plantait, on bâtissait;
Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
29 mais, au jour où Lot sortit de Sodome, il plut du feu et du soufre du ciel, qui les fit tous périr;
men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
30 il en sera de même au jour où le fils de l’homme sera manifesté.
På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
31 En ce jour-là, que celui qui sera sur le toit et qui aura ses effets dans la maison, ne descende pas pour les emporter; et pareillement que celui qui sera aux champs ne retourne pas en arrière.
Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
32 Souvenez-vous de la femme de Lot.
Kom i hug kona hans Lot!
33 Quiconque cherchera à sauver sa vie, la perdra; et quiconque la perdra, la gagnera.
Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
34 Je vous dis qu’en cette nuit-là deux seront sur un même lit, l’un sera pris et l’autre laissé;
Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
35 deux femmes moudront ensemble, l’une sera prise et l’autre laissée;
Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
36 [deux seront aux champs, l’un sera pris et l’autre laissé].
Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
37 Et répondant, ils lui disent: Où, Seigneur? Et il leur dit: Là où est le corps, là aussi s’assembleront les aigles.
Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»

< Luc 17 >