< Josué 10 >
1 Et il arriva que, lorsque Adoni-Tsédek, roi de Jérusalem, eut entendu que Josué avait pris Aï et l’avait entièrement détruite, qu’il avait fait à Aï et à son roi comme il avait fait à Jéricho et à son roi, et que les habitants de Gabaon avaient fait la paix avec Israël et étaient au milieu d’eux,
Då Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fekk spurt at Josva hadde teke Aj og bannstøytt byen, og gjort like eins med Aj og kongen der som med Jeriko og den kongen, og at Gibeon-buarne hadde gjort fred med israelitarne og var i hop med deim,
2 ils eurent une grande peur; car Gabaon était une grande ville, comme une des villes royales, et elle était plus grande qu’Aï, et tous ses hommes étaient vaillants.
då vart han og mennerne hans livande rædde; for Gibeon var ein stor by, som ein kongestad, og større enn Aj, og alle mennerne der var gode herfolk.
3 Et Adoni-Tsédek, roi de Jérusalem, envoya vers Hoham, roi de Hébron, et vers Piream, roi de Jarmuth, et vers Japhia, roi de Lakis, et vers Debir, roi d’Églon, disant:
So sende Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bod til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og sagde:
4 Montez vers moi, et aidez-moi, et frappons Gabaon; car elle a fait la paix avec Josué et avec les fils d’Israël.
«Kom upp til meg, og hjelp meg, so skal me taka på Gibeon-folket for di dei hev gjort fred med Josva og Israels-sønerne!»
5 Et les cinq rois des Amoréens, le roi de Jérusalem, le roi de Hébron, le roi de Jarmuth, le roi de Lakis, le roi d’Églon, s’assemblèrent et montèrent, eux et toutes leurs armées, et ils campèrent contre Gabaon, et lui firent la guerre.
Då kom dei i hop desse fem amoritarkongarne, kongen i Jerusalem og kongen i Hebron og kongen i Jarmut og kongen i Lakis og kongen i Eglon, og for imot Gibeon med kvar sin her; og dei lægra seg utanfor byen og vilde taka honom.
6 Et les hommes de Gabaon envoyèrent à Josué, au camp, à Guilgal, disant: Ne retire pas tes mains de tes serviteurs; monte vers nous en hâte, et sauve-nous et aide-nous; car tous les rois des Amoréens qui habitent dans la montagne se sont réunis contre nous.
Men Gibeon-mennerne sende bod til Josva i Gilgal-lægret, og sagde til honom: «Slå ikkje handi av oss! Kom upp til oss so fort du kann, og berga oss og hjelp oss! For alle amoritarkongarne som bur i fjellbygderne, hev slege seg i hop imot oss.»
7 Et Josué monta de Guilgal, lui et tout le peuple de guerre avec lui, tous les vaillants hommes.
So tok Josva ut frå Gilgal med alt herfolket og alle kjemporne sine.
8 Et l’Éternel dit à Josué: Ne les crains pas, car je les ai livrés en ta main; pas un d’entre eux ne tiendra devant toi.
Og Herren sagde til honom: «Ver ikkje rædd deim! Eg gjev deim i dine hender. Ikkje ein av deim skal vera mann til å standa seg mot deg.»
9 Et Josué arriva sur eux tout à coup; il monta de Guilgal toute la nuit.
Josva kom brått yver deim, etter han hadde vore på vegen frå Gilgal heile natti.
10 Et l’Éternel les mit en déroute devant Israël, qui leur infligea une grande défaite près de Gabaon, et les poursuivit par le chemin de la montée de Beth-Horon, et les battit jusqu’à Azéka et jusqu’à Makkéda.
Og Herren sette ein støkk i deim, so dei rauk reint for Israel attmed Gibeon. So sette Josva etter deim på vegen som ber upp til Bet-Horon, og hogg deim ned for fot, alt til Azeka og Makkeda.
11 Et il arriva que, comme ils fuyaient devant Israël – ils étaient à la descente de Beth-Horon, – l’Éternel jeta des cieux de grosses pierres sur eux, jusqu’à Azéka, et ils moururent; ceux qui moururent des pierres de grêle furent plus nombreux que ceux que les fils d’Israël tuèrent par l’épée.
Som dei no rømde for israelitarne og rett no var komne burt i Bet-Horonkleivi, sende Herren store steinar nedyver deim frå himmelen, so dei stupte daude burtetter heile vegen til Azeka; det var fleire som sette til av haglsteinarne enn som Israels-sønerne felte med sverdet.
12 Alors Josué parla à l’Éternel, le jour où l’Éternel livra les Amoréens entre les mains des fils d’Israël; et il dit en présence d’Israël: Soleil, arrête-toi sur Gabaon; et toi, lune, en la vallée d’Ajalon!
Den gongen ropa Josva til Herren, då Herren gav amoritarne i Israels vald, og han kvad for heile Israel: «Statt still, du sol, i Gibeon, dryg, måne, i Ajjalons dal!»
13 Et le soleil s’arrêta, et la lune demeura où elle était, jusqu’à ce que la nation se soit vengée de ses ennemis. Cela n’est-il pas écrit dans le livre de Jashar? Et le soleil demeura au milieu des cieux, et ne se hâta point de se coucher, environ un jour entier.
Og soli stana, og månen stod, med folket tukta fiendarne sine. So veit me det stend skrive i boki åt den rettvise. Soli vart standande midt på himmelen og drygde mest ein heil dag, fyrr ho gjekk ned.
14 Et il n’y a point eu de jour comme celui-là, ni avant ni après, où l’Éternel ait écouté la voix d’un homme, car l’Éternel combattait pour Israël.
Og aldri anten fyrr eller sidan hev det vore nokon dag som denne, då Herren lydde eit manneord. For Herren stridde for Israel.
15 Et Josué, et tout Israël avec lui, retourna au camp, à Guilgal.
So for Josva med heile Israel attende til Gilgal-lægret.
16 Et ces cinq rois s’enfuirent et se cachèrent dans la caverne, à Makkéda.
Dei fem kongarne rømde og løynde seg i helleren attmed Makkeda.
17 Et on rapporta à Josué, en disant: Les cinq rois ont été trouvés cachés dans la caverne, à Makkéda.
Men folk kom og sagde til Josva: «Dei hev funne dei fem kongarne; dei hadde løynt seg i Makkedahelleren.»
18 Et Josué dit: Roulez de grandes pierres à l’ouverture de la caverne, et postez près d’elle des hommes pour les garder;
Då sagde Josva: «Velt store steinar attfor hellermunnen, og set nokre menner til å halda vakt der!
19 et vous, ne vous arrêtez pas; poursuivez vos ennemis, et frappez-les en queue; ne les laissez pas entrer dans leurs villes; car l’Éternel, votre Dieu, les a livrés en votre main.
Men sjølve må de ikkje stana. Set etter fienden og hogg ned deim som er attarst i ferdi! Lat dei ikkje få koma inn i byarne sine! For Herren, dykkar Gud, hev gjeve dei i dykkar hender.»
20 Et quand Josué et les fils d’Israël eurent achevé de leur infliger une très grande défaite, jusqu’à les détruire, il arriva que les fuyards d’entre eux échappèrent et entrèrent dans les villes fortifiées;
Då no Josva og Israels-sønerne hadde slege fiendarne i søkk og kav og gjort reint ende på deim, so berre nokre få slapp undan og fekk berga seg inn i dei faste byarne,
21 et tout le peuple retourna en paix au camp, vers Josué, à Makkéda; personne ne remua sa langue contre les fils d’Israël.
so kom heile heren uskadd attende til Josva i lægret attmed Makkeda, og det fanst ingen som torde knysta mot nokon av Israels-sønerne.
22 Et Josué dit: Ouvrez l’entrée de la caverne, et amenez-moi ces cinq rois hors de la caverne.
Då sagde Josva: «Tak burt stengslet frå helleren, og før dei fem kongarne ut til meg!»
23 Et ils firent ainsi, et ils lui amenèrent hors de la caverne ces cinq rois: le roi de Jérusalem, le roi de Hébron, le roi de Jarmuth, le roi de Lakis, le roi d’Églon.
So vart gjort; dei førde dei fem kongarne ut til han or helleren, kongen i Jerusalem og kongen i Hebron og kongen i Jarmut og kongen i Lakis og kongen i Eglon.
24 Et lorsqu’ils eurent amené ces rois à Josué, il arriva que Josué appela tous les hommes d’Israël, et dit aux capitaines des hommes de guerre qui avaient marché avec lui: Approchez-vous, mettez vos pieds sur les cous de ces rois. Et ils s’approchèrent, et mirent leurs pieds sur leurs cous.
Og då dei hadde ført desse kongarne ut til Josva, kalla han saman alle Israels menner og sagde til herhovdingarne som hadde fylgt honom i striden: «Stig fram, og set foten på nakken åt desse kongarne!» Då steig dei fram og sette foten på nakken deira.
25 Et Josué leur dit: Ne craignez point, et ne soyez pas effrayés; fortifiez-vous, et soyez fermes; car l’Éternel fera ainsi à tous vos ennemis contre lesquels vous combattez.
Og Josva sagde til deim: «De skal ikkje ottast og ikkje fæla! Ver sterke og djerve! For soleis vil Herren gjera med alle fiendar de kjem i strid med.»
26 Et après cela Josué les frappa et les fit mourir, et il les pendit à cinq arbres; et ils pendirent aux arbres jusqu’au soir.
Då han hadde sagt det, hogg han til kongarne og drap deim, og hengde deim upp i kvart sitt tre, og der vart dei hangande til kvelds;
27 Et au temps du coucher du soleil, il arriva que Josué commanda, et on les descendit des arbres, et on les jeta dans la caverne où ils s’étaient cachés; et on mit à l’ouverture de la caverne de grandes pierres, [qui sont demeurées] jusqu’à ce jour même.
men solegladsbil let Josva folki sine taka deim ned frå trei og kasta deim inn i den helleren dei hadde løynt seg i, og det vart lagt store steinar attfor hellermunnen; dei steinarne ligg der den dag i dag.
28 Et Josué prit en ce jour-là Makkéda, et la frappa par le tranchant de l’épée; et son roi, lui, et toute âme qui s’y trouvait, il les détruisit entièrement: il ne laissa pas un réchappé; et il fit au roi de Makkéda comme il avait fait au roi de Jéricho.
Same dagen tok Josva Makkeda, og øydde byen med odd og egg, og bannstøytte både kongen og kvart mannsbarn som der fanst; han let ingen vera att eller sleppa undan, og for like eins åt med Makkeda-kongen som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
29 Et Josué, et tout Israël avec lui, passa de Makkéda à Libna, et fit la guerre à Libna.
Frå Makkeda for Josva med heile Israels-heren til Libna. Han tok på Libna,
30 Et l’Éternel la livra, elle aussi et son roi, en la main d’Israël; et il la frappa par le tranchant de l’épée, ainsi que toute âme qui s’y trouvait; il n’y laissa pas un réchappé; et il fit à son roi comme il avait fait au roi de Jéricho.
og Herren gav den byen og i Israels hender, og like eins kongen deira. Josva øydde byen med odd og egg, og tynte kvart liv som fanst der; han let ingen vera att eller sleppa undan, og med kongen for han åt som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
31 Et Josué, et tout Israël avec lui, passa de Libna à Lakis, et campa contre elle, et lui fit la guerre.
Frå Libna for Josva med heile Israels-heren til Lakis. Han slo læger utanfor byen og søkte på honom.
32 Et l’Éternel livra Lakis en la main d’Israël, et il la prit le second jour et la frappa par le tranchant de l’épée, ainsi que toute âme qui s’y trouvait, selon tout ce qu’il avait fait à Libna.
Og Herren gav Lakis i Israels hender. Andre dagen tok dei byen og øydde honom med odd og egg, og tynte kvart liv som fanst der, heiltupp soleis som dei hadde gjort med Libna.
33 Alors Horam, roi de Guézer, monta pour secourir Lakis; et Josué le frappa, lui et son peuple, jusqu’à ne pas lui laisser un réchappé.
Då kom Horam, kongen i Geser, og vilde hjelpa Lakis-buarne. Men Josva hogg ned både honom og mennerne hans, so ingen vart att eller slapp undan.
34 Et Josué, et tout Israël avec lui, passa de Lakis à Églon, et ils campèrent contre elle, et lui firent la guerre;
So for Josva med heile Israels-heren frå Lakis til Eglon. Dei slo læger utanfor byen og søkte på honom;
35 et ils la prirent ce jour-là, et la frappèrent par le tranchant de l’épée; et il détruisit entièrement ce jour-là toute âme qui s’y trouvait, selon tout ce qu’il avait fait à Lakis.
og tok honom same dagen, og øydde honom med odd og egg. Den dagen bannstøytte Josva kvart liv som fanst i Eglon, heiltupp soleis som han hadde gjort med Lakis.
36 Et Josué, et tout Israël avec lui, monta d’Églon à Hébron, et ils lui firent la guerre;
Frå Eglon for Josva med heile Israels-heren upp til Hebron. Dei søkte på byen,
37 et ils la prirent, et la frappèrent par le tranchant de l’épée, et son roi, et toutes ses villes, et toute âme qui s’y trouvait: il ne laissa pas un réchappé, selon tout ce qu’il avait fait à Églon; il la détruisit entièrement, ainsi que toute âme qui s’y trouvait.
og tok honom, og øydde med odd og egg både byen og bygderne ikring, og tynte kongen og kvart liv som fanst der, so ingen vart att eller slapp undan. Josva for i alle måtar like eins åt som han hadde gjort med Eglon, og bannstøytte byen med kvart liv som der var.
38 Et Josué, et tout Israël avec lui, rebroussa chemin vers Debir, et ils lui firent la guerre;
Sidan vende Josva seg mot Debir med heile Israels-heren. Han søkte på byen,
39 et il la prit, et son roi, et toutes ses villes; et ils les frappèrent par le tranchant de l’épée, et détruisirent entièrement toute âme qui s’y trouvait: il ne laissa pas un réchappé. Comme il avait fait à Hébron, et comme il avait fait à Libna et à son roi, ainsi il fit à Debir et à son roi.
og tok både den og kongen som budde der, og alle bygderne ikring. Dei øydde alt med odd og egg og bannstøytte kvart liv som fanst der, so ingen vart att eller slapp undan. Josva for like eins åt med Debir og kongen der som han hadde gjort med Hebron og Libna og kongarne deira.
40 Et Josué frappa tout le pays, la montagne, et le midi, et le pays plat, et les pentes des montagnes, et tous leurs rois: il ne laissa pas un réchappé; mais il détruisit entièrement tout ce qui respirait, comme l’Éternel, le Dieu d’Israël, l’avait commandé.
Soleis tok Josva heile landet, både fjellbygderne og Sudlandet og låglandet og liderne, og slo i hel alle kongarne som budde der; han let ingen vera att eller sleppa undan, men bannstøytte kvart livande liv, so som Herren, Israels Gud, hadde sagt honom fyre.
41 Et Josué les frappa depuis Kadès-Barnéa jusqu’à Gaza, et tout le pays de Goshen, jusqu’à Gabaon.
Alt som fanst millom Kades-Barnea og Gaza, og heile Gosenlandet alt til Gibeon, slo han under seg.
42 Et Josué prit en une seule fois tous ces rois et leur pays; car l’Éternel, le Dieu d’Israël, combattait pour Israël.
Og alle desse kongarne og riki deira vann han yver med ein gong; for Herren, Israels Gud, stridde for Israel.
43 Et Josué, et tout Israël avec lui, retourna au camp, à Guilgal.
Sidan for Josva med heile Israel attende til Gilgal-lægret.