< Lamentations 3 >

1 Je suis l’homme qui a vu l’affliction, sous la verge de sa fureur.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Il m’a conduit et m’a fait marcher dans les ténèbres et non dans la lumière;
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 contre moi seul il tourne et retourne sa main tout le jour. BETH.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Il a usé ma chair et ma peau, il a brisé mes os;
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Il a bâti contre moi, il m’a environné d’amertume et d’ennui.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Il m’a fait habiter dans les ténèbres, comme ceux qui sont morts depuis longtemps. GHIMEL.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Il m’a entouré d’un mur pour que je ne puisse sortir, il a rendu lourdes mes chaînes.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Lors même que je crie et que j’implore, il ferme tout accès à ma prière.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Il a muré mes chemins avec des pierres de taille, il a bouleversé mes sentiers. DALETH.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Il a été pour moi comme un ours aux aguets, comme un lion dans les embuscades;
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 il a détourné mes voies et m’a mis en pièces, il m’a réduit à l’abandon;
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 il a bandé son arc et m’a placé comme but à ses flèches. HÉ.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Il a fait pénétrer dans mes reins les fils de son carquois;
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 je suis la risée de tout mon peuple, leur chanson tout le jour;
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 il m’a rassasié d’amertume, il m’a abreuvé d’absinthe. VAV.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Et il a fait broyer du gravier à mes dents, il m’a enfoncé dans la cendre;
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 et mon âme est violemment écartée de la sécurité; j’ai oublié le bonheur;
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 et j’ai dit: « Ma force est perdue, ainsi que mon espérance en Yahweh! » ZAÏN.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Souviens-toi de mon affliction et de ma souffrance, de l’absinthe et de l’amertume!
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Mon âme s’en souvient sans cesse, et elle est abattue en moi.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Voici ce que je me rappellerai en mon cœur, et ce pourquoi j’espérerai: HETH.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 C’est une grâce de Yahweh que nous ne soyons pas anéantis, car ses miséricordes ne sont pas épuisées!
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Elles se renouvellent chaque matin; grande est ta fidélité!
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 « Yahweh est mon partage, a dit mon âme; c’est pourquoi j’espérerai en lui. » TETH.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Yahweh est bon pour qui espère en lui, pour l’âme qui le cherche.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Il est bon d’attendre en silence la délivrance de Yahweh.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Il est bon à l’homme de porter le joug dès sa jeunesse. JOD.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Qu’il s’asseye à l’écart, en silence, si Dieu le lui impose!
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Qu’il mette sa bouche dans la poussière: peut-être y a-t-il de l’espérance!
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Qu’il tende la joue à celui qui le frappe; qu’il se rassasie d’opprobre! CAPH.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Car le Seigneur ne rejette pas à toujours;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 mais, s’il afflige, il a compassion, selon sa grande miséricorde;
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 car ce n’est pas de bon cœur qu’il humilie, et qu’il afflige les enfants des hommes. LAMED.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Quand on foule aux pieds tous les captifs du pays,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 quand on fait fléchir le droit d’un homme, à la face du Très-Haut,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 quand on fait tort à quelqu’un dans sa cause, le Seigneur ne le verrait donc pas! MEM.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Qui a parlé, et la chose s’est faite, sans que le Seigneur l’ait commandé?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 N’est-ce pas de la bouche du Très-Haut que procèdent les maux et les biens?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Pourquoi l’homme se plaindrait-il tant qu’il vit? Que chacun se plaigne de ses péchés! NUN.
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Examinons nos voies et scrutons-les, et retournons à Yahweh.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Élevons nos cœurs, avec nos mains, vers Dieu dans les cieux:
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 « Nous, nous avons péché, nous avons été rebelles; toi, tu n’as pas pardonné. » SAMECH.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 « Tu t’es enveloppé dans ta colère, et tu nous as poursuivis; tu as tué sans épargner;
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Tu t’es couvert d’une nuée, afin que la prière ne passe point;
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 tu as fait de nous des balayures et un rebut, au milieu des peuples. » PHÉ.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Ils ouvrent la bouche contre nous, tous nos ennemis.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 La frayeur et la fosse ont été notre part, ainsi que la dévastation et la ruine.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Mon œil se fond en un ruisseau de larmes, à cause de la ruine de la fille de mon peuple. AÏN.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mon œil pleure et ne cesse point, parce qu’il n’y a pas de répit,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 jusqu’à ce qu’il regarde et voie, Yahweh, du haut des cieux.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Mon œil fait mal à mon âme, à cause de toutes les filles de ma ville. TSADÉ.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Ils m’ont donné la chasse comme a un passereau, ceux qui me haïssent sans cause.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Ils ont voulu anéantir ma vie dans la fosse, et ils ont jeté une pierre sur moi.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Les eaux montaient au-dessus de ma tête; je disais: « Je suis perdu! » QOPH.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 J’ai invoqué ton nom, Yahweh, de la fosse profonde;
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 tu as entendu ma voix: « Ne ferme point ton oreille à mes soupirs, à mes cris! »
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Tu t’es approché, au jour où je t’ai invoqué, et tu as dit: « Ne crains point! » RESCH.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Seigneur tu as pris en main ma cause, tu m’as sauvé la vie.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Tu as vu, Yahweh, la violence qu’ils me font; fais-moi justice!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Tu as vu toute leur rancune, tous leurs complots contre moi. SIN.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Tu as entendu leurs outrages, Yahweh, tous leurs complots contre moi,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 les propos de mes adversaires et ce qu’ils méditent, contre moi tout le jour.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Quand ils s’asseyent ou qu’ils se lèvent, regarde: je suis l’objet de leurs chansons. THAV.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Tu leur rendras, Yahweh, ce qu’ils méritent, selon l’œuvre de leurs mains;
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Tu leur donneras l’aveuglement du cœur; ta malédiction sera pour eux.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Tu les poursuivras avec colère et tu les extermineras, de dessous les cieux de Yahweh!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentations 3 >