< 1 Rois 13 >

1 Voici qu'un homme de Dieu arriva, dans la parole de Yahweh, de Juda à Béthel, pendant que Jéroboam se tenait à l'autel pour mettre le feu aux victimes.
Men nettupp då Jerobeam stod ved altaret og vilde kveikja offereld, kom det på Herrens bod ein gudsmann frå Juda til Betel.
2 Il cria contre l'autel, dans la parole de Yahweh, et il dit: « Autel! Autel! Ainsi parle Yahweh: Il naîtra un fils à la maison de David; son nom sera Josias; il immolera sur toi les prêtres des hauts lieux qui mettent sur toi le feu aux victimes, et l'on brûlera sur toi des ossements d'hommes! »
Og etter Herrens fyresegn ropa han imot altaret og sagde: «Altar, altar! So segjer Herren: «Ein son skal verta fødd åt Davids hus; Josia skal han heita, på deg skal han ofra offerhaug-prestarne som kveikjer offereld på deg; mannebein skal dei då brenna på deg.»»
3 Et le même jour il donna un signe, en disant: « Tel est le signe que Yahweh a parlé: voici que l'autel se fendra, et la cendre qui est dessus sera répandue. »
Same gongen nemnde han eit teikn og sagde: «Dette er teiknet på at Herren hev tala: Sjå, altaret skal rivna, og oska som er på det, skal renna utyver.»
4 Lorsque le roi Jéroboam entendit la parole que l'homme de Dieu avait criée contre l'autel de Béthel, il avança la main de dessus l'autel, en disant: « Saisissez-le! » Et la main qu'il avait étendue contre lui devint sèche, et il ne put la ramener à soi.
Då kong Jerobeam høyrde det som gudsmannen ropa imot altaret i Betel, rette han ut handi frå altaret og sagde: «Tak honom!» Men handi som han hadde rett ut imot honom visna, og han kunde ikkje taka henne til seg att.
5 L'autel se fendit, et la cendre se répandit de dessus l'autel, selon le signe qu'avait donné l'homme de Dieu, dans la parole de Yahweh.
Og altaret rivna, og oska rann ut frå altaret; det var teiknet som gudsmannen hadde nemnt, etter Herrens bod.
6 Le roi prit la parole et dit à l'homme de Dieu: « Apaise Yahweh, ton Dieu, et prie pour moi, afin que ma main revienne à moi. » L'homme de Dieu apaisa Yahweh, et le roi put ramener à lui sa main, qui devint comme auparavant.
Då svara kongen og sagde til gudsmannen: «Vil du naudbeda Herren, din Gud, at eg må kunna taka handi til meg att?» Og gudsmannen naudbad Herren, og kongen kunde då taka handi til seg att, og ho vart som ho hadde vore fyrr.
7 Le roi dit à l'homme de Dieu: « Entre avec moi dans la maison et ranime-toi, et je te donnerai un présent. »
Då sagde kongen til gudsmannen: «Kom heim med meg og styrk deg, og lat meg få gjeva deg ei gåva!»
8 L'homme de Dieu répondit au roi: « Quand tu me donnerais la moitié de ta maison, je n'entrerais pas avec toi, et je ne mangerais pas de pain ni ne boirais d'eau dans ce lieu;
Men gudsmannen sagde til kongen: «Um du gav meg helti av huset ditt, vilde eg ikkje ganga inn med deg like vel; her vil eg korkje eta eller drikka.
9 car cet ordre m'a été donné dans la parole de Yahweh: Tu ne mangeras pas de pain et tu ne boiras pas d'eau, et tu ne reviendras pas par le chemin par lequel tu seras allé. »
For det bodet eg fekk av Herren: «Du skal ikkje eta brød og ikkje drikka vatn, og ikkje skal du fara den same vegen attende som du gjekk av stad.»»
10 Il s'en alla donc par un autre chemin, et il ne s'en retourna pas par le chemin par lequel il était venu à Béthel.
Og so for han av ei annan veg og vende ikkje heim att den vegen han var komen.
11 Or il y avait un vieux prophète qui demeurait à Béthel; ses fils vinrent lui raconter toutes les choses que l'homme de Dieu avait faites ce jour-là à Béthel; ils rapportèrent aussi à leur père les paroles qu'il avait dites au roi.
Men i Betel budde ein gamall profet, og son hans kom og fortalde honom alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og kva han hadde sagt til kongen. Og då dei hadde fortalt dette til far sin,
12 Et leur père leur dit: « Par quel chemin s'en est-il allé? » Car ses fils avaient vu par quel chemin s'en était allé l'homme de Dieu qui était venu de Juda.
sagde far deira til deim: «Kva veg gjekk han?» Sønerne hadde set kva veg gudsmannen hadde fare, han som var komen frå Juda.
13 Et il dit à ses fils: « Sellez-moi l'âne. » Ils lui sellèrent l'âne, et il monta dessus.
Då sagde han til sønerne sine: «Sala asnet åt meg!» Då dei so hadde sala asnet åt honom, sette han seg på det
14 Il alla après l'homme de Dieu et, l'ayant trouvé assis sous le térébinthe, il lui dit: « Es-tu l'homme de Dieu qui est venu de Juda? » Il répondit: « Je le suis. »
og tok ut etter gudsmannen og fann honom; han under eiki; og han spurde honom: «Er du den gudsmannen som er komen frå Juda?» Han svara: «Ja, det er eg.»
15 Le prophète lui dit: « Viens avec moi à la maison, et tu mangeras un peu de pain. »
Då sagde han til honom: «Fylg meg heim, og et med meg!»
16 Mais il répondit: « Je ne puis ni retourner avec toi, ni entrer avec toi; je ne mangerai point de pain, je ne boirai point d'eau avec toi dans ce lieu,
Men han svara: «Eg kann ikkje ganga attende med deg eller stiga innum hjå deg, og eg kann korkje eta eller drikka med deg her;
17 car il m'a été dit dans la parole de Yahweh: Tu n'y mangeras pas de pain et tu n'y boiras pas d'eau, et tu ne reviendras pas par le chemin par lequel tu seras allé. »
for det kom eit ord til meg frå Herren: «Du skal korkje eta eller drikka der; du skal ikkje heller fara attende same vegen som du gjekk dit.»»
18 Et il lui dit: « Moi aussi, je suis prophète comme toi, et un ange m'a parlé dans la parole de Yahweh en ces termes: Ramène-le avec toi dans ta maison, pour qu'il mange du pain et boive de l'eau. » Il lui mentait.
Han sagde til honom: «Eg og er profet liksom du, og ein engel hev tala til meg på Herrens bod og sagt: «Få honom attende med deg og gjev honom mat og drikka!»» Men det laug han for honom.
19 L'homme de Dieu retourna avec lui, et il mangea du pain et but de l'eau dans sa maison.
So snudde han um att med honom og åt i huset hans og drakk.
20 Comme ils étaient assis à table, la parole de Yahweh fut adressée au prophète qui l'avait ramené;
Men medan dei sat ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde fenge honom attende.
21 et il cria à l'homme qui était venu de Juda, en ces termes: « Ainsi parle Yahweh: Parce que tu as été rebelle à l'ordre de Yahweh, et que tu n'as pas observé le commandement que Yahweh, ton Dieu, t'avait prescrit;
Og han ropa til gudsmannen som var komen frå Juda, og sagde: «So segjer Herren: «For di du hev vore motstridig mot Herrens ord og ikkje lydt det bodet som Herren, din Gud, gav deg,
22 parce que tu es retourné, et que tu as mangé du pain et bu de l'eau dans le lieu dont Yahweh t'avait dit: Tu n'y mangeras pas de pain et n'y boiras pas d'eau, — ton cadavre n'entrera point dans le sépulcre de tes pères. »
men snudde um att og ete og drukke på den staden der han hadde forbode deg å gjera det, so skal liket ditt ikkje koma i fedregravi di.»»
23 Après qu'il eut mangé du pain et qu'il eut bu, le vieux prophète sella l'âne pour lui, savoir, pour le prophète qu'il avait ramené.
Då han no hadde ete og drukke, sala han asnet åt honom, åt profeten, som han hadde fenge attende.
24 L'homme de Dieu s'en étant allé, il fut rencontré sur le chemin par un lion, qui le mit à mort. Pendant que son cadavre était étendu sur le chemin, l'âne resta à côté de lui, et le lion resta à côté du cadavre.
Og han tok i veg, men ei løva råka honom på vegen og drap honom. Sidan låg liket hans slengt på vegen; men asnet gav seg til å standa attmed det, og løva stod like eins attmed liket.
25 Et voici, des gens qui passaient virent le cadavre étendu sur le chemin et le lion se tenant à côté du cadavre, et ils en parlèrent à leur arrivée dans la ville où demeurait le vieux prophète.
Då no folk som gjekk framum der, fekk sjå liket hans slengt på vegen, og løva standande attmed det, gjekk dei inn i byen der den gamle profeten budde, og tala um det.
26 Lorsque le prophète qui avait ramené du chemin l'homme de Dieu, l'eut appris, il dit: « C'est l'homme de Dieu qui a été rebelle à l'ordre de Yahweh, et Yahweh l'a livré au lion qui l'a déchiré et l'a fait mourir, selon la parole que Yahweh lui avait dite. »
Då profeten som hadde fenge honom attende frå vegen, høyrde det, sagde han: «Det er gudsmannen som var motstridig imot Herrens ord; difor hev Herren gjeve honom løva i vald, og ho hev rive honom sund og drepe honom, etter det ord som Herren hadde tala til honom.»
27 Il dit alors à ses fils: « Sellez-moi l'âne. » Lorsqu'ils l'eurent sellé,
Og han sagde til sønerne sine: «Legg sal på asnet åt meg!» Og dei sala det.
28 il partit et trouva le cadavre étendu sur le chemin, et l'âne et le lion qui se tenaient à côté du cadavre. Le lion n'avait pas dévoré le cadavre et n'avait pas déchiré l'âne.
So tok han ut og fann liket liggjande slengt på vegen, og løva og asnet standane attmed liket; løva hadde ikkje ete av liket og ikkje rive sund asnet heller.
29 Le prophète releva le cadavre de l'homme de Dieu et, l'ayant mis sur l'âne, il le ramena, et le vieux prophète rentra dans la ville pour le pleurer et pour l'enterrer.
Og profeten tok upp liket av gudsmannen og lagde honom på asnet og tok honom med seg attende; og den gamle profeten gjekk inn i byen sin og vilde halda syrgjehøgtid og gravleggja honom.
30 Il mit le cadavre dans son sépulcre, et ils pleurèrent sur lui, en disant: « Hélas! Mon frère! »
Og han lagde liket hans i si eigi grav, og dei heldt syrgjehøgtid og ropa: «Eie, eie meg, bror min!»
31 Lorsqu'il l'eut enterré, il dit à ses fils: « Quand je serai mort, vous m'enterrerez dans le sépulcre où est enterré l'homme de Dieu; vous déposerez mes os à côté de ses os.
Då han no hadde gravlagt honom, sagde han til sønerne sine: «Når eg døyr, skal de leggja meg i den gravi som gudsmannen ligg i; legg beini mine attmed hans bein.
32 Car elle s'accomplira la parole qu'il a criée, dans la parole de Yahweh, contre l'autel qui est à Béthel, et contre toutes les maisons de hauts lieux qui sont dans les villes de Samarie. »
For det skal sanna seg, det som han, etter Herrens ord, sagde imot altaret i Betel og imot alle offerhaughusi i byarne i Samaria.»
33 Après cet événement, Jéroboam ne se détourna pas de sa voie mauvaise; de nouveau il créa des prêtres des hauts lieux pris parmi le peuple; quiconque le désirait, il le consacrait et celui-ci devenait prêtre des hauts lieux.
Jerobeam vende like vel ikkje um ifrå sin vonde veg etter denne hendingi, men heldt fram med å gjera til prestar ved offerhaugarne både likt og ulikt. Den som berre hadde hug til det, fekk av honom handi fyllt, so dei kunde verta prestar ved haugarne.
34 En cela il y eut péché pour la maison de Jéroboam, et c'est pourquoi elle fut détruite et exterminée de la face de la terre.
På denne vis vart Jerobeam upphavsmann til synd i ætti si og orsak til at huset hans vart utrudt og utstroke av jordi.

< 1 Rois 13 >