< Proverbes 11 >
1 La balance fausse est en horreur à Yahweh, mais le poids juste lui est agréable.
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 Si l’orgueil vient, viendra aussi l’ignominie; mais la sagesse est avec les humbles.
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 L’innocence des hommes droits les dirige, mais les détours des perfides les ruinent.
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Au jour de la colère, la richesse ne sert de rien, mais la justice délivre de la mort.
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 La justice de l’homme intègre dirige ses voies, mais le méchant tombe par sa méchanceté.
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 La justice des hommes droits les délivre, mais les perfides sont pris par leur propre malice.
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Quand meurt le méchant, son espoir périt, et l’attente du pervers est anéantie.
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 Le juste est délivré de l’angoisse, et le méchant y tombe à sa place.
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 Par sa bouche l’impie prépare la ruine de son prochain, mais les justes seront délivrés par la science.
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 Quand les justes sont heureux, la ville se réjouit; quand les méchants périssent, on pousse des cris de joie.
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 Par la bénédiction des hommes droits la ville prospère; elle est renversée par la bouche des impies.
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 Celui qui méprise son prochain est dépourvu de sens, mais l’homme intelligent se tait.
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 Le médisant dévoile les secrets, mais l’homme au cœur fidèle tient la chose cachée.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Quand la direction fait défaut, le peuple tombe; le salut est le grand nombre des conseillers.
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 Qui cautionne un inconnu s’en repent, mais celui qui craint de s’engager est en sécurité.
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 La femme qui a de la grâce obtient la gloire, les hommes énergiques acquièrent la richesse.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 L’homme charitable fait du bien à son âme, mais l’homme cruel afflige sa propre chair.
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 Le méchant fait un travail trompeur, mais celui qui sème la justice a une récompense assurée.
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 La justice conduit à la vie, mais celui qui poursuit le mal va à la mort.
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 Les hommes au cœur pervers sont en abomination à Yahweh, mais ceux qui sont intègres en leur voie sont l’objet de ses complaisances.
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Non, le méchant ne restera pas impuni, mais la postérité des justes sera sauvée.
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Un anneau d’or au nez d’un pourceau, telle est la femme belle et dépourvue de sens.
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 Le désir des justes, c’est uniquement le bien; l’attente des méchants, c’est la fureur.
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Celui-ci donne libéralement et s’enrichit; cet autre épargne outre mesure et s’appauvrit.
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 L’âme bienfaisante sera rassasiée, et celui qui arrose sera lui-même arrosé.
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Celui qui retient le blé est maudit du peuple, mais la bénédiction est sur la tête de celui qui le vend.
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 Celui qui recherche le bien trouve la faveur, mais celui qui cherche le mal, le mal l’atteindra.
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Celui qui se confie dans sa richesse tombera, mais les justes germeront comme le feuillage.
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 Celui qui trouble sa maison héritera le vent, et l’insensé sera l’esclave de l’homme sage.
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 Le fruit du juste est un arbre de vie, et qui fait la conquête des âmes est sage.
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Si le juste reçoit sur la terre une rétribution de peines, combien plus le méchant et le pécheur!
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!