< Luc 14 >

1 Un jour de sabbat, Jésus étant entré dans la maison d’un des principaux Pharisiens pour y prendre son repas, ceux-ci l’observaient.
En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.
2 Et voici qu’un homme hydropique se trouvait devant lui.
Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.
3 Jésus, prenant la parole, dit aux Docteurs de la Loi et aux Pharisiens: « Est-il permis de faire une guérison le jour du sabbat? »
Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”
4 Et ils gardèrent le silence. Lui, prenant cet homme par la main, le guérit et le renvoya.
Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.
5 Puis, s’adressant à eux, il dit: « Qui de vous, si son âne ou son bœuf tombe dans un puits, ne l’en retire aussitôt le jour du sabbat? »
Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”
6 Et à cela ils ne surent que lui répondre.
Dette kunne de ikke svare noe på.
7 Ensuite, ayant remarqué l’empressement des conviés à choisir les premières places, Jésus leur dit cette parabole:
Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:
8 « Quand tu seras invité par quelqu’un à des noces, ne prends pas la première place, de peur qu’il n’y ait un homme plus considéré que toi,
”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,
9 et que celui qui vous aura invités l’un et l’autre ne vienne te dire: Cède-lui la place; et qu’alors tu ne commences avec confusion à occuper la dernière place.
og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.
10 Mais lorsque tu seras invité, va te mettre à la dernière place; de cette façon, quand viendra celui qui t’a invité, il te dira: Mon ami, monte plus haut. Alors ce sera pour toi un honneur devant les autres convives.
Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.
11 Car quiconque s’élève sera abaissé, et quiconque s’abaisse sera élevé. »
For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”
12 Il dit aussi à celui qui l’avait invité: « Lorsque tu donnes à dîner ou à souper, n’invite ni tes amis, ni tes frères, ni tes parents, ni des voisins riches, de peur qu’ils ne t’invitent à leur tour, et ne te rendent ce qu’ils auront reçu de toi.
Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.
13 Mais, quand tu donnes un festin, invite des pauvres, des estropiés, des boiteux et des aveugles;
Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.
14 et tu seras heureux de ce qu’ils ne peuvent te rendre la pareille, car cela te sera rendu à la résurrection des justes. »
Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
15 Un de ceux qui étaient à table avec lui, ayant entendu ces paroles, dit à Jésus: « Heureux celui qui aura part au banquet dans le royaume de Dieu! »
En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”
16 Jésus lui dit: « Un homme donna un grand repas et y convia beaucoup de gens.
Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.
17 A l’heure du repas, il envoya son serviteur dire aux invités: Venez, car tout est déjà prêt.
Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’
18 Et tous, unanimement, se mirent à s’excuser. Le premier lui dit: J’ai acheté une terre, et il faut que j’aille la voir; je te prie de m’excuser.
Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’
19 Le second dit: J’ai acheté cinq paires de bœufs, et je vais les essayer; je te prie de m’excuser.
En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’
20 Un autre dit: Je viens de me marier, et c’est pourquoi je ne puis aller.
En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’
21 Le serviteur étant revenu, rapporta ces choses à son maître. Alors le père de famille irrité dit à son serviteur: a vite dans les places et les rues de la ville, et amène ici les pauvres, les estropiés, les aveugles et les boiteux.
Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.
22 Le serviteur dit: Seigneur, il a été fait comme tu l’as commandé, et il y a encore de la place.
Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’
23 Le maître dit au serviteur: Va dans les chemins et le long des haies, et ceux que tu trouveras, presse-les d’entrer, afin que ma maison soit remplie.
Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.
24 Car, je vous le dis, aucun de ces hommes qui avaient été invités ne goûtera de mon festin. »
Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”
25 Comme une grande foule cheminait avec lui, il se retourna et leur dit:
Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:
26 « Si quelqu’un vient à moi et ne hait pas son père et sa mère, sa femme et ses enfants, ses frères et ses sœurs, et même sa propre vie, il ne peut être mon disciple.
”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.
27 Et quiconque ne porte pas sa croix et ne me suis pas, ne peut être mon disciple.
Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.
28 Qui de vous, en effet, s’il veut bâtir une tour, ne s’assied pas auparavant pour calculer la dépense, et s’il a de quoi l’achever?
Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?
29 de peur qu’après avoir posé les fondements de l’édifice, il ne puisse le conduire à sa fin, et que tous ceux qui le verront ne se mettent à le railler,
Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.
30 disant: Cet homme a commencé à bâtir, et il n’a pu achever.
’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’
31 Ou quel roi, s’il va faire la guerre à un autre roi, ne s’assied d’abord pour délibérer s’il peut, avec dix mille hommes, faire face à un ennemi qui vient l’attaquer avec vingt mille?
Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?
32 S’il ne le peut, tandis que celui-ci est encore loin, il lui envoie une ambassade pour négocier la paix.
Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.
33 Ainsi donc, quiconque d’entre vous ne renonce pas à tout ce qu’il possède, ne peut être mon disciple.
Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.
34 Le sel est bon; mais si le sel s’affadit, avec quoi lui donnera-t-on de la saveur?
Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?
35 Inutile et pour la terre et pour le fumier, on le jette dehors. Que celui qui a des oreilles entende bien! »
Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”

< Luc 14 >