< Job 38 >

1 Alors Yahweh répondit à Job du sein de la tempête, et dit:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Quel est celui qui obscurcit ainsi le plan divin, par des discours sans intelligence?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Ceins tes reins, comme un homme: je vais t’interroger, et tu m’instruiras.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Où étais-tu quand je posais les fondements de la terre? Dis-le, si tu as l’intelligence.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Qui en a fixé les dimensions? Le sais-tu? Qui a tendu sur elle cordeau?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Sur quoi ses bases reposent-elles, ou qui en a posé la pierre angulaire,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 quand les astres du matin chantaient en chœur, et que tous les fils de Dieu poussaient des cris d’allégresse?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Qui a fermé la mer avec des portes, lorsqu’elle sortit impétueuse du sein maternel;
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 quand je lui donnai les nuages pour vêtements, et pour langes d’épais brouillards;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 quand je lui imposai ma loi, que je lui mis des portes et des verrous,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 et que je lui dis: « Tu viendras jusqu’ici, non au delà; ici s’arrêtera l’orgueil de tes flots »?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 As-tu, depuis que tu existes, commandé au matin? As-tu indiqué sa place à l’aurore,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 pour qu’elle saisisse les extrémités de la terre et qu’elle en secoue les méchants;
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 pour que la terre prenne forme, comme l’argile sous le cachet, et qu’elle se montre parée comme d’un vêtement;
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 pour que les malfaiteurs soient privés de leur lumière, et que le bras levé pour le crime soit brisé?
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 Es-tu descendu jusqu’aux sources de la mer, t’es-tu promené dans les profondeurs de l’abîme?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Les portes de la mort se sont-elles ouvertes devant toi, as-tu vu les portes du sombre séjour?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 As-tu embrassé l’étendue de la terre? Parle, si tu sais toutes ces choses.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Où est le chemin qui conduit au séjour de la lumière, et où se trouve la demeure des ténèbres?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Tu pourrais les saisir en leur domaine, tu connais les sentiers de leur séjour!...
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Tu le sais sans doute, puisque tu étais né avant elles; le nombre de tes jours est si grand!...
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Es-tu entré dans les trésors de la neige? As-tu vu les réservoirs de la grêle,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 que je tiens prêts pour le temps de la détresse, pour les jours de la guerre et du combat?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Par quelle voie la lumière se divise-t-elle, et le vent d’orient se répand-il sur la terre?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Qui a ouvert des canaux aux ondées, et tracé une route aux feux du tonnerre,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 afin que la pluie tombe sur une terre inhabitée, sur le désert où il n’y a pas d’hommes;
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 pour qu’elle arrose la plaine vaste et vide, et y fasse germer l’herbe verte!
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 La pluie a-t-elle un père? Qui engendre les gouttes de la rosée?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 De quel sein sort la glace? Et le givre du ciel, qui l’enfante,
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 pour que les eaux durcissent comme la pierre, et que la surface de l’abîme se solidifie?
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Est-ce toi qui serres les liens des Pléiades, ou pourrais-tu relâcher les chaînes d’Orion?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Est-ce toi qui fais lever les constellations en leur temps, qui conduis l’Ourse avec ses petits?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Connais-tu les lois du ciel, règles-tu ses influences sur la terre?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Elèves-tu ta voix jusque dans les nues, pour que des torrents d’eau tombent sur toi?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Est-ce toi qui lâches les éclairs pour qu’ils partent, et te disent-ils: « Nous voici! »
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Qui a mis la sagesse dans les nuées, ou qui a donné l’intelligence aux météores?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Qui peut exactement compter les nuées, incliner les urnes du ciel,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 pour que la poussière se forme en masse solide et que les glèbes adhèrent ensemble?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Est-ce toi qui chasses pour la lionne sa proie, qui rassasies la faim des lionceaux,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 quand ils sont couchés dans leur tanière, qu’ils se tiennent en embuscade dans le taillis?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Qui prépare au corbeau sa pâture, quand ses petits crient vers Dieu, qu’ils errent çà et là, sans nourriture?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Job 38 >