< Psaumes 69 >

1 Pour le chef musicien. Sur l'air de « Lilies ». Par David. Sauve-moi, Dieu, car les eaux sont arrivées jusqu'à mon cou!
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Je m'enfonce dans un bourbier profond, où il n'y a pas de point d'appui. Je suis entré dans des eaux profondes, où les flots me submergent.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Je suis fatigué de mes pleurs. Ma gorge est sèche. Mes yeux ne cherchent pas mon Dieu.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Ceux qui me haïssent sans raison sont plus nombreux que les cheveux de ma tête. Ceux qui veulent me couper, étant mes ennemis à tort, sont puissants. Je dois restaurer ce que je n'ai pas enlevé.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Dieu, tu connais ma folie. Mes péchés ne te sont pas cachés.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Que ceux qui t'attendent ne soient pas déshonorés par moi, Seigneur Yahvé des Armées. Ne permets pas que ceux qui te cherchent soient déshonorés par moi, Dieu d'Israël.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Parce qu'à cause de toi, j'ai porté l'opprobre. La honte a recouvert mon visage.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Je suis devenu un étranger pour mes frères, un étranger pour les enfants de ma mère.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Car le zèle de ta maison me consume. Les reproches de ceux qui te font des reproches sont tombés sur moi.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Quand je pleurais et que je je jeûnais, qui était à mon reproche.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Quand j'ai fait du sac mon vêtement, Je suis devenu un mot d'ordre pour eux.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Ceux qui sont assis à la porte parlent de moi. Je suis la chanson des ivrognes.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Mais moi, je t'adresse ma prière, Yahvé, au moment opportun. Dieu, dans l'abondance de ta bonté, réponds-moi dans la vérité de ton salut.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Délivre-moi du bourbier, ne me laisse pas m'enfoncer. Laisse-moi être délivré de ceux qui me haïssent, et sortir des eaux profondes.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Ne laisse pas les eaux de l'inondation me submerger, ni laisser les profondeurs m'engloutir. Ne laisse pas la fosse fermer sa bouche sur moi.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Réponds-moi, Yahvé, car ta bonté est bonne. Selon la multitude de vos tendres miséricordes, tournez-vous vers moi.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Ne cache pas ton visage à ton serviteur, car je suis en détresse. Réponds-moi vite!
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Approche-toi de mon âme et rachète-la. Rançonnez-moi à cause de mes ennemis.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu connais mon opprobre, ma honte et mon déshonneur. Mes adversaires sont tous devant vous.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 L'opprobre m'a brisé le cœur, et je suis accablé. J'ai cherché quelqu'un pour avoir pitié, mais il n'y en avait pas; pour des doudous, mais je n'en ai trouvé aucun.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Ils m'ont aussi donné du poison pour ma nourriture. Dans ma soif, ils m'ont donné du vinaigre à boire.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Que leur table devant eux devienne un piège. Qu'il devienne un châtiment et un piège.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Que leurs yeux soient obscurcis, afin qu'ils ne voient pas. Que leur dos soit continuellement courbé.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Répands sur eux ton indignation. Laisse l'ardeur de ta colère les envahir.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Que leur demeure soit désolée. Que personne n'habite dans leurs tentes.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Car ils persécutent celui que vous avez blessé. Ils racontent la douleur de ceux que vous avez blessés.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Accusez-les de crime sur crime. Ne les laissez pas entrer dans votre droiture.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Qu'ils soient effacés du livre de vie, et ne pas être écrit avec les justes.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Mais je suis dans la douleur et la détresse. Que ton salut, Dieu, me protège.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Je louerai le nom de Dieu par un chant, et le magnifieront dans l'action de grâce.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Il plaira à Yahvé mieux qu'un bœuf, ou un taureau qui a des cornes et des sabots.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Les humbles l'ont vu, et ils se sont réjouis. Vous qui cherchez Dieu, laissez vivre votre cœur.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Car Yahvé écoute le pauvre, et ne méprise pas son peuple captif.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Que le ciel et la terre le louent; les mers, et tout ce qui s'y déplace!
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Car Dieu sauvera Sion, et il bâtira les villes de Juda. Ils s'y installeront et en seront les propriétaires.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 Les enfants de ses serviteurs en hériteront aussi. Ceux qui aiment son nom l'habiteront.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

< Psaumes 69 >