< Psaumes 27 >
1 Par David. Yahvé est ma lumière et mon salut. Qui dois-je craindre? Yahvé est la force de ma vie. De qui dois-je avoir peur?
Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?
2 Quand des malfaiteurs se sont approchés de moi pour dévorer ma chair, même mes adversaires et mes ennemis, ils ont trébuché et sont tombés.
Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.
3 Quand une armée camperait contre moi, mon cœur n'aura pas peur. Même si une guerre devait s'élever contre moi, même alors je serai confiant.
Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.
4 Il y a une chose que j'ai demandée à l'Éternel, que je vais rechercher: pour que je puisse habiter dans la maison de Yahvé tous les jours de ma vie, pour voir la beauté de Yahvé, et d'enquêter dans son temple.
Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.
5 Car au jour de la détresse, il me gardera secrètement dans son pavillon. Dans le lieu secret de son tabernacle, il me cachera. Il me soulèvera sur un rocher.
For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.
6 Maintenant, ma tête s'élèvera au-dessus de mes ennemis qui m'entourent. J'offrirai des sacrifices de joie dans sa tente. Je chanterai, oui, je chanterai les louanges de Yahvé.
Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.
7 Écoute, Yahvé, quand je crie de ma voix. Ayez aussi pitié de moi, et répondez-moi.
Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!
8 Quand tu as dit: « Cherchez ma face ». mon cœur t'a dit: « Je chercherai ta face, Yahvé. »
Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.
9 Ne me cache pas ton visage. N'écartez pas votre serviteur par colère. Vous avez été mon aide. Ne m'abandonne pas, ni ne m'abandonne, Dieu de mon salut.
Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!
10 Quand mon père et ma mère m'abandonnent, alors Yahvé me reprendra.
For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.
11 Enseigne-moi ta voie, Yahvé. Conduis-moi dans un chemin droit, à cause de mes ennemis.
Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!
12 Ne me livre pas au désir de mes adversaires, car de faux témoins se sont élevés contre moi, comme respirer la cruauté.
Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.
13 J'en suis toujours convaincu: Je verrai la bonté de Yahvé dans le pays des vivants.
Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!
14 Attendez Yahvé. Soyez fort, et laissez votre cœur prendre courage. Oui, attendez Yahvé.
Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!