< Job 6 >

1 Alors Job répondit,
Da tok Job til orde og sa:
2 « Oh! si mon angoisse était pesée, et que toutes mes calamités soient mises dans la balance!
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 Car maintenant, il serait plus lourd que le sable des mers, c'est pourquoi mes paroles ont été irréfléchies.
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 Car les flèches du Tout-Puissant sont en moi. Mon esprit boit leur poison. Les terreurs de Dieu se sont dressées contre moi.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 L'âne sauvage braille-t-il quand il a de l'herbe? Ou le bœuf se penche-t-il sur son fourrage?
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 Peut-on manger sans sel ce qui n'a pas de saveur? Ou y a-t-il un goût dans le blanc d'un œuf?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 Mon âme refuse de les toucher. Ils sont comme de la nourriture répugnante pour moi.
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 « Oh, que je puisse avoir ma demande, que Dieu m'accorde la chose que je désire,
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 même qu'il plairait à Dieu de m'écraser; qu'il lâche sa main, et me coupe!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 Qu'elle soit encore ma consolation, oui, laissez-moi exulter dans la douleur qui n'épargne pas, que je n'ai pas renié les paroles du Saint.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 Quelle est ma force, pour que j'attende? Quelle est ma fin, pour que je sois patient?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 Ma force est-elle la force des pierres? Ou ma chair est-elle de bronze?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 N'est-ce pas que je n'ai pas de secours en moi, que la sagesse est éloignée de moi?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 « A celui qui est prêt à s'évanouir, il faut que son ami fasse preuve de bonté; même à celui qui abandonne la crainte du Tout-Puissant.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 Mes frères ont agi de façon trompeuse comme un ruisseau, comme le canal des ruisseaux qui passent;
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 qui sont noirs à cause de la glace, dans laquelle la neige se cache.
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 Pendant la saison sèche, ils disparaissent. Quand il fait chaud, ils sont consommés hors de leur place.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Les caravanes qui voyagent à côté d'eux se détournent. Ils montent dans le désert, et périssent.
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 Les caravanes de Tema regardaient. Les compagnies de Saba les attendaient.
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 Ils ont été affligés parce qu'ils étaient confiants. Ils sont arrivés là, et ont été confondus.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 Car maintenant vous n'êtes rien. Vous voyez une terreur, et vous avez peur.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 Ai-je jamais dit: « Donne-moi »? ou « Offrez-moi un cadeau de votre substance »?
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 ou « Délivre-moi de la main de l'adversaire »? ou: « Délivre-moi de la main de l'oppresseur »?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 « Apprends-moi, et je me tairai. Fais-moi comprendre mon erreur.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 Quelle force ont les paroles de la droiture! Mais votre réprobation, que réprouve-t-elle?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 Avez-vous l'intention de réprouver les mots, puisque les discours de celui qui est désespéré sont comme du vent?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 Oui, vous tireriez même au sort pour l'orphelin, et faire de votre ami une marchandise.
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 Maintenant, regardez-moi avec plaisir, car je ne te mentirai pas en face.
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Veuillez retourner. Qu'il n'y ait pas d'injustice. Oui, revenez encore. Ma cause est juste.
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 Y a-t-il de l'injustice sur ma langue? Mon goût ne peut-il pas discerner des choses malicieuses?
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

< Job 6 >