< Job 29 >

1 Job reprit sa parabole, et dit,
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 « Oh! si j'étais comme dans les mois d'autrefois, comme à l'époque où Dieu veillait sur moi;
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 quand sa lampe brillait sur ma tête, et par sa lumière j'ai traversé les ténèbres,
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 que j'étais dans la fleur de l'âge, quand l'amitié de Dieu était dans ma tente,
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 quand le Tout-Puissant était encore avec moi, et mes enfants étaient autour de moi,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 quand mes pas étaient lavés au beurre, et le rocher a versé pour moi des flots d'huile,
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 quand je suis sorti par la porte de la ville, quand j'ai préparé mon siège dans la rue.
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 Les jeunes gens m'ont vu et se sont cachés. Le vieillard s'est levé et s'est mis debout.
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 Les princes s'abstinrent de parler, et ont posé leur main sur leur bouche.
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 La voix des nobles était étouffée, et leur langue collée au palais.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Car lorsque l'oreille m'a entendu, elle m'a béni, et quand l'œil m'a vu, il m'a félicité,
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 car j'ai délivré le pauvre qui criait, et l'orphelin aussi, qui n'avait personne pour l'aider,
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 la bénédiction de celui qui était prêt à périr est venue sur moi, et j'ai fait en sorte que le cœur de la veuve chante de joie.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Je me suis revêtu de la justice, et elle m'a habillé. Ma justice était comme une robe et un diadème.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 J'étais les yeux des aveugles, et des pieds aux boiteux.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 J'ai été un père pour les nécessiteux. J'ai fait des recherches sur la cause de celui que je ne connaissais pas.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 J'ai brisé les mâchoires des injustes. et a arraché la proie de ses dents.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Alors j'ai dit: « Je mourrai dans ma propre maison », Je compterai mes jours comme le sable.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Ma racine s'étend jusqu'aux eaux. La rosée repose toute la nuit sur ma branche.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Ma gloire est fraîche en moi. Mon arc est renouvelé dans ma main.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 « Les hommes m'ont écouté, ils ont attendu, et j'ai gardé le silence pour mon conseil.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Après mes paroles, ils n'ont plus parlé. Mon discours est tombé sur eux.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Ils m'attendaient comme la pluie. Leurs bouches buvaient comme avec la pluie de printemps.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Je leur ai souri quand ils n'avaient pas confiance. Ils n'ont pas rejeté la lumière de mon visage.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 J'ai choisi leur voie, et je me suis assis comme chef. J'ai vécu comme un roi dans l'armée, comme celui qui réconforte les personnes en deuil.
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

< Job 29 >