< Actes 25 >
1 Festus, étant arrivé dans la province, monta de Césarée à Jérusalem au bout de trois jours.
Tre dager etter at Festus hadde kommet til Cæsarea for å begynne sin tjeneste som landshøvding, reiste han til Jerusalem.
2 Alors le grand prêtre et les principaux hommes des Juifs lui donnèrent des informations contre Paul, et ils le supplièrent,
Der ble han oppsøkt av øversteprestene og noen betydningsfulle jøder som på nytt tok opp anklagene mot Paulus.
3 en lui demandant une faveur, de le convoquer à Jérusalem, complotant de le tuer en chemin.
De ba også om at Festus skulle vise sin godhet mot jødene ved å la Paulus bli ført tilbake til Jerusalem. Deres egentlige plan var å overfalle og drepe Paulus på veien.
4 Mais Festus répondit que Paul devait être gardé en détention à Césarée, et que lui-même allait bientôt partir.
Festus svarte at Paulus satt i fengsel i Cæsarea, og at han snart skulle dit selv.
5 « Que ceux qui ont du pouvoir parmi vous, dit-il, descendent donc avec moi, et s'il y a quelque chose de mauvais dans cet homme, qu'ils l'accusent. »
”Derfor”, fortsatte han,”må lederne deres heller følge meg dit for å anklage ham, dersom han nå har gjort noe galt.”
6 Après avoir passé plus de dix jours au milieu d'eux, il descendit à Césarée, et, le lendemain, il s'assit sur le tribunal, et ordonna qu'on amenât Paul.
Vel en uke seinere vendte Festus tilbake til Cæsarea. Følgende dag satte han seg på dommersetet og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
7 Lorsqu'il fut amené, les Juifs qui étaient descendus de Jérusalem se tinrent autour de lui, portant contre lui des accusations nombreuses et graves qu'ils ne pouvaient prouver,
Da Paulus kom inn, ble han omringet av jødene som hadde kommet fra Jerusalem. De nærmest slynget ut sine mange og sterke anklager mot ham. Likevel kunne de ikke bevise en eneste en av påstandene.
8 tandis qu'il disait pour sa défense: « Je n'ai commis aucun péché, ni contre la loi des Juifs, ni contre le temple, ni contre César. »
Paulus nektet alt og sa:”Jeg har ikke brutt den jødiske loven eller gjorde noen forbrytelse mot templet eller snakket nedsettende om den romerske keiseren.”
9 Mais Festus, désireux de gagner la faveur des Juifs, prit la parole et dit à Paul: « Veux-tu monter à Jérusalem et y être jugé par moi au sujet de ces choses? »
Da spurte Festus, som ville holde seg til venns med jødene:”Er du villig til å reise til Jerusalem og la deg bli dømt av meg der oppe?”
10 Mais Paul répondit: « Je me tiens devant le tribunal de César, où je dois être jugé. Je n'ai rien fait de mal aux Juifs, comme vous le savez aussi très bien.
”Nei!” svarte Paulus.”Jeg er romersk borger og derfor er det i den romerske domstolen jeg skal bli dømt. Jeg har ikke gjorde noe galt mot jødene, og det vet du godt selv.
11 En effet, si j'ai commis une faute et quelque chose qui mérite la mort, je ne refuse pas de mourir; mais si aucune de ces choses dont ils m'accusent n'est vraie, personne ne peut me livrer à eux. J'en appelle à César! »
Dersom jeg har gjort noe som fortjener døden, da er jeg beredt til å dø. Dersom jeg er uskyldig, da har verken du eller noen andre rett til å overgi meg til disse mennene for at de kan drepe meg. Jeg ber om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
12 Alors Festus, après avoir consulté le conseil, prit la parole et dit: « Tu as fait appel à César. C'est à César que tu iras. »
Festus diskuterte dette med sine rådgivere og svarte:”Du har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, derfor skal du få reise til Roma.”
13 Quelques jours après, le roi Agrippa et Bérénice arrivèrent à Césarée et saluèrent Festus.
Noen dager seinere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea på et høflighetbesøk til den nye landshøvdingen.
14 Comme il restait là plusieurs jours, Festus exposa au roi la cause de Paul, en disant: Il y a un homme que Félix a laissé prisonnier,
De stanset i flere dager, og Festus passet på å ta opp saken om Paulus med kongen. Han sa:”Det finnes en fange her som heter Paulus, og som Feliks har etterlatt til meg.
15 et au sujet duquel, lorsque j'étais à Jérusalem, les principaux sacrificateurs et les anciens des Juifs m'ont informé, en demandant une sentence contre lui.
Da jeg var i Jerusalem, kom de jødiske øversteprestene og folkets ledere til meg med en anklage mot ham. De ba om at jeg måtte passe på å få ham dømt.
16 Je leur ai répondu que ce n'est pas la coutume des Romains de livrer un homme à la mort avant que l'accusé ait rencontré ses accusateurs et ait eu l'occasion de se défendre sur ce qui lui est reproché.
Jeg fortalte da at romerne ikke har for vane å utlevere noen før han har blitt stilt for retten. Den anklagede skal ha mulighet til å møte dem som anklager ham, og alle skal ha anledning til å forsvare seg.
17 Lorsqu'ils se sont donc rassemblés ici, je n'ai pas tardé, mais le lendemain, je me suis assis sur le siège du tribunal et j'ai ordonné que l'homme soit amené.
Da de religiøse lederne kom hit til Cæsarea, tillyste jeg rettsforhandlingene allerede neste dag og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
18 Les accusateurs, s'étant levés, ne l'accusèrent pas des choses que j'avais supposées,
Men anklagene mot ham var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg.
19 mais ils lui posèrent des questions sur leur propre religion et sur un certain Jésus, mort, que Paul a déclaré être vivant.
De gjaldt bare noen stridsspørsmål i deres interne religion og om en mann som het Jesus, som er død, men som Paulus påstår lever!
20 Ne sachant comment m'informer de ces choses, je lui demandai s'il voulait aller à Jérusalem et y être jugé à ce sujet.
Jeg ble forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre i dette tilfellet. Derfor spurte jeg Paulus om han var villig til å reise til Jerusalem og stå for domsstolen der.
21 Mais Paul ayant demandé qu'on le garde pour le jugement de l'empereur, j'ai ordonné qu'on le garde jusqu'à ce que je puisse l'envoyer à César. »
Paulus ba i stedet om å få bli her. Han ville heller vente og bli dømt ved den keiserlige domstolen. Derfor har jeg gitt befaling om at han skal sitte i fengslet her til jeg kan sende ham til Roma.”
22 Agrippa dit à Festus: « Je voudrais aussi l'entendre moi-même. » « Demain, » a-t-il dit, « vous l'entendrez. »
Da sa kong Agrippa:”Jeg skulle selv ønske å høre denne mannen.” Festus svarte:”Det skal vi ordne. Du kan få treffe ham allerede i morgen!”
23 Le lendemain, Agrippa et Bérénice étant venus en grande pompe, et étant entrés dans le lieu d'audience avec les commandants et les principaux de la ville, sur l'ordre de Festus, on fit entrer Paul.
Neste dag kom kong Agrippa og Berenike i full uniform til domsstolen sammen med de høye offiserene og byens ledende menn. Festus ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
24 Festus dit: « Roi Agrippa, et tous ceux qui sont ici présents avec nous, vous voyez cet homme au sujet duquel toute la multitude des Juifs m'a adressé des supplications, tant à Jérusalem qu'ici, en disant qu'il ne devait plus vivre.
Han sa:”Kong Agrippa, og alle dere andre som er samlet her i dag. Dette er den mannen som jødene både her og i Jerusalem vil straffe med døden.
25 Mais comme j'ai constaté qu'il n'avait rien commis qui mérite la mort, et comme il en a appelé lui-même à l'empereur, j'ai décidé de l'envoyer,
Etter min oppfatning har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Han har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, og derfor har jeg besluttet å sende ham til Roma.
26 lui dont je n'ai rien de certain à écrire à mon seigneur. C'est pourquoi je l'ai fait venir devant vous, et surtout devant vous, roi Agrippa, afin que, après examen, j'aie quelque chose à écrire.
Rullebladet hans vet jeg ikke mye om, men vil rapportere til min øverste leder, keiseren. Det finnes rett og slett ikke noen virkelige anklager mot denne mannen. Jeg har nå stilt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at du kan avhøre ham og etterpå si meg hva jeg skal skrive i rapporten.
27 Car il me semble déraisonnable, en envoyant un prisonnier, de ne pas préciser aussi les charges qui pèsent sur lui. »
Det virker jo ikke særlig logisk å sende en fange til den keiserlige domstolen uten å ha noe å anklage ham for!”