< Psalmowo 128 >

1 Mɔzɔha. Woayra ame siwo vɔ̃a Yehowa, ame siwo zɔna le eƒe mɔwo dzi.
Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!
2 Àɖu wò ŋutɔ wò dɔwɔwɔ ƒe kutsetse, eye yayra kple dzidzedze anye tɔwò gome.
Det dine hender avlar, skal du njota, sæl er du, og det gjeng deg vel.
3 Srɔ̃wò anɔ abe wainka si tse kplanyaa la ene anɔ aƒewò me; viwò ŋutsuwo anɔ abe amitiɖɔmi ene le wò kplɔ̃ ŋu godoo.
Kona di er som eit fruktrikt vintre inne i ditt hus; borni dine er som oljekvister kringum bordet ditt.
4 Kpɔ ɖa, aleae woyraa ŋutsu si vɔ̃a Yehowa lae.
Sjå, soleis vert den mann velsigna, som ottast Herren.
5 Yehowa neyra wò tso Zion le wò agbemeŋkekewo katã me, eye àkpɔ Yerusalem ƒe dzidzedze.
Herren signe deg frå Sion! sjå med lyst på Jerusalems lukka alle dine livedagar!
6 Ànɔ agbe akpɔ viwòwo ƒe viwo. Ŋutifafa nenɔ Israel dzi.
Og måtte du sjå born av dine born! Fred vere yver Israel!

< Psalmowo 128 >