Hiob 28
1 “Klosalokuƒe li eye teƒe li si wololõa sika le.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Wokua gayibɔ le tome eye wokpɔa akɔbli ne wololõ akɔblikpe.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Amegbetɔ ɖo seƒe na viviti, etsana le didiƒewo kple viviti tsiɖitsiɖitɔ kekeake me hena tomenuwo.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Eɖe do wògoglo yi eme ʋĩi hedidi tso amenɔƒe gbɔ, teƒe si amewo ƒe afɔ mede kpɔ o; teƒe goglo sia, si didi tso amewo gbɔ lae wonɔa ka me henɔa nyenyem le yame le.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Anyigba si me wokpɔa nuɖuɖu tsonae lae wotrɔ le tome abe dzo me wòto ene.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Woɖea safirkpe tso eƒe kpe siwo wogbã la me eye woɖea sika tso eƒe kewɔ me.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Xe ƒonuwo menya toƒe ɣaɣla ma o eye aʋako aɖeke ƒe ŋku mekpɔe kpɔ o
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Gbemelã siwo dana la meka afɔ afi ma kpɔ o, eye dzata aɖeke hã mezɔ afi ma kpɔ o.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Ame ƒe asi gbã kpe sesẽawo eye wòna towo te dze go.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Eɖea mɔ ɖe kpeawo tome eye eƒe ŋkuwo kpɔa eƒe nu xɔasi vovovowo katã.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Etsana le tsidzɔƒewo eye wòhea nu ɣaɣlawo vaa kekeli nu.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 “Ke afi ka woakpɔ nunya le? Afi ka gɔmesese nɔna?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Amegbetɔ mese eƒe nuvãnyenye gɔme o, womate ŋu akpɔe le agbagbeawo ƒe anyigba dzi o.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Gogloƒe gblɔ be, ‘Menye tɔnyee o,’ Atsiaƒu gblɔ be, ‘Mele gbɔnye o,’
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Womate ŋu aƒlee kple sika nyuitɔ alo woada klosalo ɖe eƒe home nu o.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Màte ŋu aƒlee kple sika adodoe si tso Ofir alo kple kpe xɔasiwo, oniks kple safir o.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Sika alo kristalkpe masɔ kplii o eye womatsɔ sikanuwo gɔ̃ hã aɖɔlii o.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Womayɔ sui kple adzagba ƒe ŋkɔwo gɔ̃ hã ɖe eŋu o elabena nunya ƒe asixɔxɔ kɔ wu gbloti tɔ sãsãsã.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Womatsɔ Kuskpe xɔasi, topaz, asɔ kplii o eye sika nyuitɔ mate ŋu aƒlee o.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 “Ekema afi ka nunya tso? Afi ka nye gɔmesese ƒe nɔƒe?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Eɣla ɖe nu gbagbe ɖe sia ɖe ƒe ŋkukpɔƒe eye woɣlae ɖe dziƒoxeviwo gɔ̃ hã.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Tsiẽƒe kple ku gblɔ be, ‘Nyasegblɔ tso eŋuti koe ɖo míaƒe towo me.’
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Mawue nya egbɔmɔ eye eya koe nya afi si wòle.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 Elabena eyae tea ŋu kpɔa anyigba ƒe mlɔenu ke, eye wòkpɔa nu sia nu si le ɣea te.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Esi wòɖo ya ƒe ŋusẽ anyi, hedzidze tsiwo vɔ,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 esi wòwɔ se na tsidzadza, heta mɔ na dziɖegbe kple ahom vɔ la,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 enye kɔ kpɔ nunya, dzro eme kpɔ eye wòda asi ɖe edzi, hedoe kpɔ.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Tete wògblɔ na amegbetɔ be, ‘Kpɔ ɖa, Aƒetɔ la vɔvɔ̃e nye nunya eye nugbegbe le vɔ̃ gbɔe nye gɔmesese.’”
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
