Hiob 20
1 Tete Naamatitɔ, Zofar ɖo eŋu nɛ be,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 “Nu siwo le fu ɖem na nye susue dɔm be maɖo eŋu na wò elabena metsi dzi le ɖokuinye me ŋutɔ.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Mese mokaname aɖe si ɖe bubu le ŋunye, eye nye gɔmesese de dzi ƒo nam be maɖo nyawo ŋu.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 “Meka ɖe edzi be ènya ale si wònɔ tso blema, tso ɣeyiɣi si ke wowɔ amegbetɔ da ɖe anyigba dzi be
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 ame vɔ̃ɖiwo ƒe nukoko nu mesena yina o, eye Mawumavɔ̃lawo ƒe aseyetsotso nɔa anyi ɣeyiɣi kpui aɖe ko.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Togbɔ be eƒe dada yi ɖatɔ dziƒo, eƒe ta yi ɖatɔ lilikpowo ke hã la,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 atsrɔ̃ gbidii abe eya ŋutɔ ƒe afɔdzi ene eye ame siwo kpɔe la agblɔ be, ‘Afi ka wòle?’
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Edzona dzona abe drɔ̃e ene, womagakpɔe o eye wòabu abe ŋutega si wokpɔ le zã me ene.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Ŋku si kpɔe la magakpɔe akpɔ o, eye eƒe nɔƒe hã magakpɔe akpɔ o.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Ele be viawo nawɔ ɖɔɖɔɖo anyo dɔ me na ame dahewo, eya ŋutɔ ƒe asiwo aɖe asi le eƒe kesinɔnuwo ŋu.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Ɖekakpuimeŋusẽ dzodzoe si yɔ eƒe ƒuwo me la aku kplii ayi ke me.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 “Togbɔ be nu vɔ̃ɖi vivi le eƒe nu me, eye wòɣlae ɖe eƒe aɖe te,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 togbɔ be mate ŋu aɖe asi le eŋu o eye wòbe ɖe nu me nɛ hã la,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 eƒe nuɖuɖu ave le eƒe dɔ me, eye wòazu da ƒe aɖi le eƒe dɔgbowo me.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Atu kesinɔnu siwo wòmi la aƒu gbe. Mawu ana eƒe dɔgbowo nadzɔ wo katã aƒo ɖi.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Eno da ƒe aɖi eye ƒli ƒe aɖi awui.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Makpɔ gome le tɔʋu kple tɔsisi siwo me anyitsi kple notsi babla le sisim le la me o.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Maɖu nu siwo ŋu wòdze agbagba le o, ke boŋ atsɔ wo ana eye maɖu viɖe si do tso eƒe asitsatsa hã me o
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 elabena ete ame dahewo ɖe to wozu hiãtɔwo eye wòxɔ aƒe siwo metu o.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 “Vavã makpɔ gbɔdzɔe le eƒe nudzodzrowo me o eye maɖe eɖokui to eƒe nunɔamesiwo dzi o.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Naneke masusɔ nɛ esi wòavuvu o eƒe kesinɔnuwo matɔ ɖi o.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Le eƒe nukpɔkpɔ gbogboawo dome la, xaxa ava edzi eye hiãtuame ƒe ŋusẽ katã ava edzi.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Ne eƒe ƒodo yɔ nyuie la Mawu atrɔ eƒe dziku bibi akɔ ɖe edzi eye wòana eƒe dɔmedzoe nadza ɖe edzi.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Togbɔ be esi le gayibɔlãnu nu hã la, akɔbliŋutrɔ ƒo ɖee.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Eɖee do goe tso eƒe lãme eye wòho eƒe tsutsyɔeƒe le eƒe aklã me. Ŋɔdzi alée,
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 eye viviti tsiɖitsiɖi le eƒe kesinɔnuwo lalam. Dzo si womeƒlɔ ɖo o la afiae eye wòabi nu si susɔ ɖe eƒe agbadɔ me la keŋkeŋkeŋ.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Dziƒo aɖe eƒe vodada ɖe go eye anyigba atso ɖe eŋu.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Tsiɖɔɖɔ akplɔ eƒe aƒe adzoe eye le Mawu ƒe dɔmedzoeŋkeke la dzi la, tsi sisiwo akplɔe adzoe.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Esia nye gomekpɔkpɔ si Mawu ɖo ɖi na ame vɔ̃ɖiwo, eye wònye domenyinu tso Mawu gbɔ na wo.”
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
