Yakobo 2
1 Nɔvinye lɔlɔ̃awo, abe ame si xɔ míaƒe ŋutikɔkɔe ƒe Aƒetɔ, Yesu Kristo dzi se ene la, migakpɔ ame ŋkume o.
Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2 Mítsɔe be ame aɖe va míaƒe ƒuƒoƒe, eye wòde sikasigɛ nyuitɔ, heta avɔ xɔasi, eye ame dahe si do awu vuvu hã ge ɖe sɔlemexɔa me.
La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
3 Ne mietsɔ bubu tɔxɛ na ame si do awu xɔasi hegblɔ nɛ be, “Va nɔ teƒe nyui sia,” gake miegblɔ na ame dahe la be, “Wò ya nɔ tsitre ɖe afi ma” alo “Nɔ anyigba le nye afɔ nu” la,
Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
4 ɖe miede vovototo ameawo me le mia dome, eye miezu ʋɔnudrɔ̃la siwo me susu vɔ̃ɖiwo le o mahã?
Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5 Nɔvinye lɔlɔ̃awo, miɖo tom: Ɖe Mawu metia ame siwo xexemetɔwo buna be wonye ame dahewo la be woanye kesinɔtɔwo le xɔse me, eye be woanyi fiaɖuƒe si ŋugbe wòdo na ame siwo lɔ̃nɛ la ƒe dome o mahã?
Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
6 Ke miawo la, miedoa vlo ame dahewo. Ɖe menye kesinɔtɔwoe le mia bam oa? Alo menye woawo kee hea mi yia ʋɔnudrɔ̃ƒewo o mahã?
Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
7 Ɖe menye woawoe le ɖi ƒom ame si ŋu bubuŋkɔ le, ame si tɔ mienye la oa?
Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8 Ne mielé sedede si le mawunya me, esi gblɔ be, “Lɔ̃ hawòvi abe wò ŋutɔ ɖokuiwò ene” ɖe asi la, miele nu dzɔdzɔetɔ wɔm.
Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
9 Ke ne miele ame ŋkume kpɔm la, miewɔ nu vɔ̃, eye se la bu fɔ mi be mienye sedzidalawo.
Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
10 Ame si wɔa Mawu ƒe sewo katã dzi, gake wòda le ɖeka pɛ dzi la, eda le wo katã dzi,
I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
11 elabena ame si de se be, “Mègawɔ ahasi o” la, eya kee de se be, “Mègawu ame o.” Eya ta ne mèwɔ ahasi o, gake nèwu ame la, ènye sedzidala.
Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12 Miaƒe nuƒo kple agbenɔnɔ naɖee fia be wole ʋɔnu drɔ̃ ge mi kple se si naa ablɔɖe.
Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
13 Elabena ʋɔnudɔdrɔ̃ si me nublanuikpɔkpɔ mele o la woatsɔ na ame si mekpɔa nublanui o. Nublanuikpɔkpɔ ɖua ʋɔnudɔdrɔ̃ dzi.
Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
14 Nɔvinye lɔlɔ̃awo, viɖe ka wòanye ne ame aɖe gblɔ be xɔse le ye si, evɔ la, dɔwɔwɔ mekpe ɖe eŋu o? Ɖe xɔse sia tɔgbi ate ŋu aɖeea?
Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
15 Mítsɔe be nɔviŋutsu alo nɔvinyɔnu aɖe li, esi si avɔ kple gbe sia gbe ƒe nuɖuɖu mele o.
La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
16 Ne mia dometɔ aɖe agblɔ nɛ be, “Heyi le ŋutifafa me, naƒu dzo, eye nàɖi ƒo nyuie,” evɔ mehewɔ naneke le eƒe ŋutilãmehiahiãwo ŋuti o la, viɖe kae wònye?
Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17 Nenema kee nye xɔse ŋutɔ hã. Ne dɔwɔwɔ mekpe ɖe eŋu o la, enye nu kuku.
Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18 Ke ame aɖe agblɔ dzideƒotɔe be, “Wò la, xɔse le asiwò, ke nye la, dɔwɔwɔwo le asinye.” Fia wò xɔse si ŋu dɔwɔwɔwo mekpe ɖo o lam, eye nye hã maɖe nye xɔse afia wò to dɔ siwo mewɔna la me.
Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
19 Èxɔe se be Mawu ɖeka koe li. Enyo, gake gbɔgbɔ vɔ̃wo hã xɔe se nenema, eye wodzona nyanyanya kple vɔvɔ̃.
Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
20 Wò bometsila, ɖe nèle kakaɖedzi dim hafi anya be xɔse dɔwɔwɔ manɔmee nye xɔse kukua?
Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21 Ɖe womebu mía tɔgbui Abraham be enye dzɔdzɔetɔ le nu si wòwɔ, esi wòtsɔ via Isak be yeasa vɔe na Mawu oa?
Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
22 Edze ƒãa be xɔse wɔ dɔ kpe ɖe eƒe dɔwɔwɔwo ŋu, ale be eƒe xɔse de blibo to nu si wòwɔ la me.
Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
23 Esia wɔ ɖe mawunya si gblɔ be, “Abraham xɔ Mawu dzi se, eye wobui dzɔdzɔenyenye nɛ” la dzi, eye woyɔe be Mawu xɔlɔ̃.
Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
24 Edze ƒãa be menye ame ƒe xɔse ɖeɖe koe wotsɔna tsoa afia nɛ o, ke boŋ dɔ siwo wòwɔ hã kpena ɖe eŋu.
Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25 Nenema ke, ɖe womebu Rahab gbolo la gɔ̃ hã be enye dzɔdzɔetɔ le nu si wòwɔ, esi wòɣla ŋkutsala siwo dze egbɔ, eye wòna woto mɔ bubu dzo oa?
Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
26 Ale si ŋutilã gbɔgbɔmanɔmee nye nu kuku la, nenema ke xɔse dɔwɔwɔ manɔmee hã nye nu kuku.
En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
