Psalms 94
1 God of vengeance — Jehovah! God of vengeance, shine forth.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Be lifted up, O Judge of the earth, Send back a recompence on the proud.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Till when [do] the wicked, O Jehovah? Till when do the wicked exult?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 They utter — they speak an old saw, All working iniquity do boast themselves.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Thy people, O Jehovah, they bruise, And Thine inheritance they afflict.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Widow and sojourner they slay, And fatherless ones they murder.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 And they say, 'Jehovah doth not see, And the God of Jacob doth not consider.'
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Consider, ye brutish among the people, And ye foolish, when do ye act wisely?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 He who planteth the ear doth He not hear? He who formeth the eye doth He not see?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 He who is instructing nations, Doth He not reprove? He who is teaching man knowledge [is] Jehovah.
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 He knoweth the thoughts of man, that they [are] vanity.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 O the happiness of the man Whom Thou instructest, O Jah, And out of Thy law teachest him,
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 To give rest to him from days of evil, While a pit is digged for the wicked.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For Jehovah leaveth not His people, And His inheritance forsaketh not.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 For to righteousness judgment turneth back, And after it all the upright of heart,
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Who riseth up for me with evil doers? Who stationeth himself for me with workers of iniquity?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Unless Jehovah [were] a help to me, My soul had almost inhabited silence.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 If I have said, 'My foot hath slipped,' Thy kindness, O Jehovah, supporteth me.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 In the abundance of my thoughts within me, Thy comforts delight my soul.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Is a throne of mischief joined [with] Thee? A framer of perverseness by statute?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 They decree against the soul of the righteous, And innocent blood declare wicked.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 And Jehovah is for a high place to me, And my God [is] for a rock — my refuge,
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 And turneth back on them their iniquity, And in their wickedness cutteth them off; Jehovah our God doth cut them off!
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
