Psalms 90

1 A Prayer of Moses, the man of God. Lord, a habitation Thou — Thou hast been, To us — in generation and generation,

Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.

2 Before mountains were brought forth, And Thou dost form the earth and the world, Even from age unto age Thou [art] God.

Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.

3 Thou turnest man unto a bruised thing, And sayest, Turn back, ye sons of men.

Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»

4 For a thousand years in Thine eyes [are] as yesterday, For it passeth on, yea, a watch by night.

For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.

5 Thou hast inundated them, they are asleep, In the morning as grass he changeth.

Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;

6 In the morning it flourisheth, and hath changed, At evening it is cut down, and hath withered.

um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.

7 For we were consumed in Thine anger, And in Thy fury we have been troubled.

For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.

8 Thou hast set our iniquities before Thee, Our hidden things at the light of Thy face,

Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.

9 For all our days pined away in Thy wrath, We consumed our years as a (meditation)

For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.

10 Days of our years, in them [are] seventy years, And if, by reason of might, eighty years, Yet [is] their enlargement labour and vanity, For it hath been cut off hastily, and we fly away.

Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.

11 Who knoweth the power of Thine anger? And according to Thy fear — Thy wrath?

Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?

12 To number our days aright let [us] know, And we bring the heart to wisdom.

Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.

13 Turn back, O Jehovah, till when? And repent concerning Thy servants.

Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!

14 Satisfy us at morn [with] Thy kindness, And we sing and rejoice all our days.

Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!

15 Cause us to rejoice according to the days Wherein Thou hast afflicted us, The years we have seen evil.

Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!

16 Let Thy work appear unto Thy servants, And Thine honour on their sons.

Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!

17 And let the pleasantness of Jehovah our God be upon us, And the work of our hands establish on us, Yea, the work of our hands establish it!

Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!