Psalms 89
1 An instruction, by Ethan the Ezrahite. Of the kind acts of Jehovah, to the age I sing, To all generations I make known Thy faithfulness with my mouth,
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 For I said, 'To the age is kindness built, The heavens! Thou dost establish Thy faithfulness in them.'
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 I have made a covenant for My chosen, I have sworn to David My servant:
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 'Even to the age do I establish thy seed, And have built to generation and generation thy throne. (Selah)
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 and the heavens confess Thy wonders, O Jehovah, Thy faithfulness also [is] in an assembly of holy ones.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 For who in the sky, Compareth himself to Jehovah? Is like to Jehovah among sons of the mighty?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 God is very terrible, In the secret counsel of His holy ones, And fearful over all surrounding Him.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 O Jehovah, God of Hosts, Who [is] like Thee — a strong Jah? And Thy faithfulness [is] round about Thee.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Thou [art] ruler over the pride of the sea, In the lifting up of its billows Thou dost restrain them.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Thou hast bruised Rahab, as one wounded. With the arm of Thy strength Thou hast scattered Thine enemies.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 Thine [are] the heavens — the earth also [is] Thine, The habitable world and its fulness, Thou hast founded them.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 North and south Thou hast appointed them, Tabor and Hermon in Thy name do sing.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Thou hast an arm with might, Strong is Thy hand — high Thy right hand.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Righteousness and judgment [Are] the fixed place of Thy throne, Kindness and truth go before Thy face.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 O the happiness of the people knowing the shout, O Jehovah, in the light of Thy face they walk habitually.
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 In Thy name they rejoice all the day, And in Thy righteousness they are exalted,
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 For the beauty of their strength [art] Thou, And in Thy good will is our horn exalted,
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 For of Jehovah [is] our shield, And of the Holy One of Israel our king.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Then Thou hast spoken in vision, To Thy saint, yea, Thou sayest, I have placed help upon a mighty one, Exalted a chosen one out of the people,
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 I have found David My servant, With My holy oil I have anointed him.
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 With whom My hand is established, My arm also doth strengthen him.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 An enemy exacteth not upon him, And a son of perverseness afflicteth him not.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 And I have beaten down before him his adversaries, And those hating him I plague,
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 And My faithfulness and kindness [are] with him, And in My name is his horn exalted.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 And I have set on the sea his hand, And on the rivers his right hand.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 He proclaimeth me: 'Thou [art] my Father, My God, and the rock of my salvation.'
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 I also first-born do appoint him, Highest of the kings of the earth.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 To the age I keep for him My kindness, And My covenant [is] stedfast with him.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 And I have set his seed for ever, And his throne as the days of the heavens.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 If his sons forsake My law, And in My judgments do not walk;
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 If My statutes they pollute, And My commands do not keep,
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 I have looked after with a rod their transgression, And with strokes their iniquity,
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 And My kindness I break not from him, Nor do I deal falsely in My faithfulness.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 I profane not My covenant, And that which is going forth from My lips I change not.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Once I have sworn by My holiness, I lie not to David,
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 His seed is to the age, And his throne [is] as the sun before Me,
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 As the moon it is established — to the age, And the witness in the sky is stedfast. (Selah)
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 And Thou, Thou hast cast off, and dost reject, Thou hast shown Thyself wroth With Thine anointed,
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Hast rejected the covenant of Thy servant, Thou hast polluted to the earth his crown,
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Thou hast broken down all his hedges, Thou hast made his fenced places a ruin.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Spoiled him have all passing by the way, He hath been a reproach to his neighbours,
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Thou hast exalted the right hand of his adversaries, Thou hast caused all his enemies to rejoice.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Also — Thou turnest back the sharpness of his sword, And hast not established him in battle,
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Hast caused [him] to cease from his brightness, And his throne to the earth hast cast down.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Thou hast shortened the days of his youth, Hast covered him over [with] shame. (Selah)
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 Till when, O Jehovah, art Thou hidden? For ever doth Thy fury burn as fire?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Remember, I pray Thee, what [is] life-time? Wherefore in vain hast Thou created All the sons of men?
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 Who [is] the man that liveth, and doth not see death? He delivereth his soul from the hand of Sheol. (Selah) (Sheol h7585)
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Where [are] Thy former kindnesses, O Lord. Thou hast sworn to David in Thy faithfulness,
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Remember, O Lord, the reproach of Thy servants, I have borne in my bosom all the strivings of the peoples,
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 Wherewith Thine enemies reproached, O Jehovah, Wherewith they have reproached The steps of Thine anointed.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Blessed [is] Jehovah to the age. Amen, and amen!
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
