Psalms 88
1 A Song, a Psalm, by sons of Korah, to the Overseer, 'Concerning the Sickness of Afflictions.' — An instruction, by Heman the Ezrahite. O Jehovah, God of my salvation, Daily I have cried, nightly before Thee,
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 My prayer cometh in before Thee, Incline Thine ear to my loud cry,
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I have been reckoned with those going down [to] the pit, I have been as a man without strength.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Among the dead — free, As pierced ones lying in the grave, Whom Thou hast not remembered any more, Yea, they by Thy hand have been cut off.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Thou hast put me in the lowest pit, In dark places, in depths.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Upon me hath Thy fury lain, And [with] all Thy breakers Thou hast afflicted. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Thou hast put mine acquaintance far from me, Thou hast made me an abomination to them, Shut up — I go not forth.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mine eye hath grieved because of affliction, I called Thee, O Jehovah, all the day, I have spread out unto Thee my hands.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 To the dead dost Thou do wonders? Do Rephaim rise? do they thank Thee? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Is Thy kindness recounted in the grave? Thy faithfulness in destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Are Thy wonders known in the darkness? And Thy righteousness in the land of forgetfulness?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 And I, unto Thee, O Jehovah, I have cried, And in the morning doth my prayer come before Thee.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Why, O Jehovah, castest Thou off my soul? Thou hidest Thy face from me.
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I [am] afflicted, and expiring from youth, I have borne Thy terrors — I pine away.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Over me hath Thy wrath passed, Thy terrors have cut me off,
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They have surrounded me as waters all the day, They have gone round against me together,
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Thou hast put far from me lover and friend, Mine acquaintance [is] the place of darkness!
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
