Psalms 83
1 A Song, — A Psalm of Asaph. O God, let there be no silence to Thee, Be not silent, nor be quiet, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For, lo, Thine enemies do roar, And those hating Thee have lifted up the head,
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 Against Thy people they take crafty counsel, And consult against Thy hidden ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said, 'Come, And we cut them off from [being] a nation, And the name of Israel is not remembered any more.'
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they consulted in heart together, Against Thee a covenant they make,
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 Tents of Edom, and Ishmaelites, Moab, and the Hagarenes,
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek, Philistia with inhabitants of Tyre,
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Asshur also is joined with them, They have been an arm to sons of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do to them as [to] Midian, As [to] Sisera, as [to] Jabin, at the stream Kishon.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 They were destroyed at Endor, They were dung for the ground!
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make their nobles as Oreb and as Zeeb, And as Zebah and Zalmunna all their princes,
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Who have said, 'Let us occupy for ourselves The comely places of God.'
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them as a rolling thing, As stubble before wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As a fire doth burn a forest, And as a flame setteth hills on fire,
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So dost Thou pursue them with Thy whirlwind, And with Thy hurricane troublest them.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces [with] shame, And they seek Thy name, O Jehovah.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 They are ashamed and troubled for ever, Yea, they are confounded and lost.
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 And they know that Thou — (Thy name [is] Jehovah — by Thyself, ) [Art] the Most High over all the earth!
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
