Psalms 81
1 To the Overseer. — 'On the Gittith.' By Asaph. Cry aloud to God our strength, Shout to the God of Jacob.
Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
2 Lift up a song, and give out a timbrel, A pleasant harp with psaltery.
Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
3 Blow in the month a trumpet, In the new moon, at the day of our festival,
Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
4 For a statute to Israel it [is], An ordinance of the God of Jacob.
For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
5 A testimony on Joseph He hath placed it, In his going forth over the land of Egypt. A lip, I have not known — I hear.
Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
6 From the burden his shoulder I turned aside, His hands from the basket pass over.
«Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
7 In distress thou hast called and I deliver thee, I answer thee in the secret place of thunder, I try thee by the waters of Meribah. (Selah)
I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
8 Hear, O My people, and I testify to thee, O Israel, if thou dost hearken to me:
Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
9 There is not in thee a strange god, And thou bowest not thyself to a strange god.
Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
10 I [am] Jehovah thy God, Who bringeth thee up out of the land of Egypt. Enlarge thy mouth, and I fill it.
Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
11 But, My people hearkened not to My voice, And Israel hath not consented to Me.
Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
12 And I send them away in the enmity of their heart, They walk in their own counsels.
So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
13 O that My people were hearkening to Me, Israel in My ways would walk.
Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
14 As a little thing their enemies I cause to bow, And against their adversaries I turn back My hand,
Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
15 Those hating Jehovah feign obedience to Him, But their time is — to the age.
Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
16 He causeth him to eat of the fat of wheat, And [with] honey from a rock I satisfy thee!
Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
