Psalms 78
1 An Instruction of Asaph. Give ear, O my people, to my law, Incline your ear to sayings of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I open with a simile my mouth, I bring forth hidden things of old,
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 That we have heard and do know, And our fathers have recounted to us.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 We do not hide from their sons, To a later generation recounting praises of Jehovah, And His strength, and His wonders that He hath done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 And He raiseth up a testimony in Jacob, And a law hath placed in Israel, That He commanded our fathers, To make them known to their sons.
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 So that a later generation doth know, Sons who are born, do rise and recount to their sons,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 And place in God their confidence, And forget not the doings of God, But keep His commands.
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And they are not like their fathers, A generation apostate and rebellious, A generation! it hath not prepared its heart, Nor stedfast with God [is] its spirit.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 Sons of Ephraim — armed bearers of bow, Have turned in a day of conflict.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They have not kept the covenant of God, And in His law they have refused to walk,
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And they forget His doings, And His wonders that He shewed them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Before their fathers He hath done wonders, In the land of Egypt — the field of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He cleft a sea, and causeth them to pass over, Yea, He causeth waters to stand as a heap.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 And leadeth them with a cloud by day, And all the night with a light of fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He cleaveth rocks in a wilderness, And giveth drink — as the great deep.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 And bringeth out streams from a rock, And causeth waters to come down as rivers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And they try God in their heart, To ask food for their lust.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 And they speak against God — they said: 'Is God able to array a table in a wilderness?'
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Lo, He hath smitten a rock, And waters flow, yea, streams overflow. 'Also — bread [is] He able to give? Doth He prepare flesh for His people?'
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore hath Jehovah heard, And He sheweth Himself wroth, And fire hath been kindled against Jacob, And anger also hath gone up against Israel,
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 For they have not believed in God, Nor have they trusted in His salvation.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 And He commandeth clouds from above, Yea, doors of the heavens He hath opened.
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And He raineth on them manna to eat, Yea, corn of heaven He hath given to them.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Food of the mighty hath each eaten, Venison He sent to them to satiety.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He causeth an east wind to journey in the heavens, And leadeth by His strength a south wind,
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 And He raineth on them flesh as dust, And as sand of the seas — winged fowl,
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And causeth [it] to fall in the midst of His camp, Round about His tabernacles.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 And they eat, and are greatly satisfied, And their desire He bringeth to them.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They have not been estranged from their desire, Yet [is] their food in their mouth,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 And the anger of God hath gone up against them, And He slayeth among their fat ones, And youths of Israel He caused to bend.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 With all this they have sinned again, And have not believed in His wonders.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 And He consumeth in vanity their days, And their years in trouble.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 If He slew them, then they sought Him, And turned back, and sought God earnestly,
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remember that God [is] their rock, And God Most High their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 And — they deceive Him with their mouth, And with their tongue do lie to Him,
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 And their heart hath not been right with Him, And they have not been stedfast in His covenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 And He — the Merciful One, Pardoneth iniquity, and destroyeth not, And hath often turned back His anger, And waketh not up all His fury.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 And He remembereth that they [are] flesh, A wind going on — and it returneth not.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How often do they provoke Him in the wilderness, Grieve Him in the desolate place?
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 Yea, they turn back, and try God, And the Holy One of Israel have limited.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They have not remembered His hand The day He ransomed them from the adversary.
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 When He set His signs in Egypt, And His wonders in the field of Zoan,
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And He turneth to blood their streams, And their floods they drink not.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sendeth among them the beetle, and it consumeth them, And the frog, and it destroyeth them,
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 And giveth to the caterpillar their increase, And their labour to the locust.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He destroyeth with hail their vine, And their sycamores with frost,
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 And delivereth up to the hail their beasts, And their cattle to the burning flames.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He sendeth on them the fury of His anger, Wrath, and indignation, and distress — A discharge of evil messengers.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He pondereth a path for His anger, He kept not back their soul from death, Yea, their life to the pestilence He delivered up.
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And He smiteth every first-born in Egypt, The first-fruit of the strong in tents of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 And causeth His people to journey as a flock, And guideth them as a drove in a wilderness,
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 And He leadeth them confidently, And they have not been afraid, And their enemies hath the sea covered.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And He bringeth them in unto the border of His sanctuary, This mountain His right hand had got,
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 And casteth out nations from before them, And causeth them to fall in the line of inheritance, And causeth the tribes of Israel to dwell in their tents,
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 And they tempt and provoke God Most High, And His testimonies have not kept.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 And they turn back, And deal treacherously like their fathers, They have been turned like a deceitful bow,
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 And make Him angry with their high places, And with their graven images make Him zealous,
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 God hath heard, and sheweth Himself wroth. And kicketh exceedingly against Israel.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 And He leaveth the tabernacle of Shiloh, The tent He had placed among men,
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And He giveth His strength to captivity, And His beauty into the hand of an adversary,
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 And delivereth up to the sword His people, And with His inheritance shewed Himself angry.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 His young men hath fire consumed, And His virgins have not been praised.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 His priests by the sword have fallen, And their widows weep not.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 And the Lord waketh as a sleeper, As a mighty one crying aloud from wine.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And He smiteth His adversaries backward, A reproach age-during He hath put on them,
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 And He kicketh against the tent of Joseph, And on the tribe of Ephraim hath not fixed.
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 And He chooseth the tribe of Judah, With mount Zion that He loved,
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And buildeth His sanctuary as a high place, Like the earth, He founded it to the age.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 And He fixeth on David His servant, And taketh him from the folds of a flock,
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 From behind suckling ones He hath brought him in, To rule over Jacob His people, And over Israel His inheritance.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 And he ruleth them according to the integrity of his heart, And by the skilfulness of his hands leadeth them!
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
