Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Only — good to Israel [is] God, to the clean of heart. And I — as a little thing, My feet have been turned aside,
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 As nothing, have my steps slipped, For I have been envious of the boastful,
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 The peace of the wicked I see, That there are no bands at their death,
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 And their might [is] firm.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 In the misery of mortals they are not, And with common men they are not plagued.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore hath pride encircled them, Violence covereth them as a dress.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Their eye hath come out from fat. The imaginations of the heart transgressed;
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They do corruptly, And they speak in the wickedness of oppression, From on high they speak.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They have set in the heavens their mouth, And their tongue walketh in the earth.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therefore do His people return hither, And waters of fulness are wrung out to them.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And they have said, 'How hath God known? And is there knowledge in the Most High?'
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Lo, these [are] the wicked and easy ones of the age, They have increased strength.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Only — a vain thing! I have purified my heart, And I wash in innocency my hands,
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 And I am plagued all the day, And my reproof [is] every morning.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If I have said, 'I recount thus,' Lo, a generation of Thy sons I have deceived.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 And I think to know this, Perverseness it [is] in mine eyes,
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Till I come in to the sanctuaries of God, I attend to their latter end.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Only, in slippery places Thou dost set them, Thou hast caused them to fall to desolations.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How have they become a desolation as in a moment, They have been ended — consumed from terrors.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As a dream from awakening, O Lord, In awaking, their image Thou despisest.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 For my heart doth show itself violent, And my reins prick themselves,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 And I [am] continually with Thee, Thou hast laid hold on my right hand.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 With Thy counsel Thou dost lead me, And after honour dost receive me.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in the heavens? And with Thee none I have desired in earth.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Consumed hath been my flesh and my heart, The rock of my heart and my portion [is] God to the age.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For, lo, those far from Thee do perish, Thou hast cut off every one, Who is going a whoring from Thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 And I — nearness of God to me [is] good, I have placed in the Lord Jehovah my refuge, To recount all Thy works!
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
