Psalms 71
1 In Thee, O Jehovah, I have trusted, Let me not be ashamed to the age.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 In Thy righteousness Thou dost deliver me, And dost cause me to escape, Incline unto me Thine ear, and save me.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be to me for a rock — a habitation, To go in continually, Thou hast given command to save me, For my rock and my bulwark [art] Thou.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For Thou [art] my hope, O Lord Jehovah, My trust from my youth.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 By Thee I have been supported from the womb, From my mother's bowels Thou dost cut me out, In Thee [is] my praise continually.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 As a wonder I have been to many, And Thou [art] my strong refuge.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Filled is my mouth [with] Thy praise, All the day [with] Thy beauty.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Cast me not off at the time of old age, According to the consumption of my power forsake me not.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For mine enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 Saying, 'God hath forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.'
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered [with] reproach and blushing, Who are seeking my evil,
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 And I continually do wait with hope, And have added unto all Thy praise.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 My mouth recounteth Thy righteousness, All the day Thy salvation, For I have not known the numbers.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 I come in the might of the Lord Jehovah, I mention Thy righteousness — Thine only.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 God, Thou hast taught me from my youth, And hitherto I declare Thy wonders.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 And also unto old age and grey hairs, O God, forsake me not, Till I declare Thy strength to a generation, To every one that cometh Thy might.
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 And Thy righteousness, O God, [is] unto the heights, Because Thou hast done great things, O God, who [is] like Thee?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Because Thou hast showed me many and sad distresses, Thou turnest back — Thou revivest me, And from the depths of the earth, Thou turnest back — Thou bringest me up.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Thou dost increase my greatness, And Thou surroundest — Thou comfortest me,
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 I also thank Thee with a vessel of psaltery, Thy truth, O my God, I sing to Thee with a harp, O Holy One of Israel,
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 My lips cry aloud when I sing praise to Thee, And my soul that Thou hast redeemed,
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 My tongue also all the day uttereth Thy righteousness, Because ashamed — because confounded, Have been those seeking my evil!
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
