Psalms 69
1 To the Overseer. — 'On the Lilies,' by David. Save me, O God, for come have waters unto the soul.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I have sunk in deep mire, And there is no standing, I have come into the depths of the waters, And a flood hath overflown me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I have been wearied with my calling, Burnt hath been my throat, Consumed have been mine eyes, waiting for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Those hating me without cause Have been more than the hairs of my head, Mighty have been my destroyers, My lying enemies, That which I took not away — I bring back.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 O God, Thou — Thou hast known Concerning my overturn, And my desolations from Thee have not been hid.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Let not those waiting on Thee be ashamed because of me, O Lord, Jehovah of Hosts, Let not those seeking Thee Blush because of me, O God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 For because of Thee I have borne reproach, Shame hath covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 A stranger I have been to my brother, And a foreigner to sons of my mother.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 For zeal for Thy house hath consumed me, And the reproaches of Thy reproachers Have fallen upon me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 And I weep in the fasting of my soul, And it is for a reproach to me.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 And I make my clothing sackcloth, And I am to them for a simile.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Those sitting at the gate meditate concerning me, And those drinking strong drink, Play on instruments.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 And I — my prayer [is] to Thee, O Jehovah, A time of good pleasure, O God, In the abundance of Thy kindness, Answer me in the truth of Thy salvation.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me from the mire, and let me not sink, Let me be delivered from those hating me, And from deep places of waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Let not a flood of waters overflow me, Nor let the deep swallow me up, Nor let the pit shut her mouth upon me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Answer me, O Jehovah, for good [is] Thy kindness, According to the abundance Of Thy mercies turn Thou unto me,
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 And hide not Thy face from Thy servant, For I am in distress — haste, answer me.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Be near unto my soul — redeem it, Because of mine enemies ransom me.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Thou — Thou hast known my reproach, And my shame, and my blushing, Before Thee [are] all mine adversaries.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Reproach hath broken my heart, and I am sick, And I look for a bemoaner, and there is none, And for comforters, and I have found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 And they give for my food gall, And for my thirst cause me to drink vinegar.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Their table before them is for a snare, And for a recompence — for a trap.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Darkened are their eyes from seeing, And their loins continually shake Thou.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour upon them Thine indignation, And the fierceness of Thine anger doth seize them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Their tower is desolated, In their tents there is no dweller.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they have pursued him Thou hast smitten, And recount of the pain of Thy pierced ones.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Give punishment for their iniquity, And they enter not into Thy righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 They are blotted out of the book of life, And with the righteous are not written.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 And I [am] afflicted and pained, Thy salvation, O God, doth set me on high.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I praise the name of God with a song, And I magnify Him with thanksgiving,
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 And it is better to Jehovah than an ox, A bullock — horned — hoofed.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The humble have seen — they rejoice, Ye who seek God — and your heart liveth.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For Jehovah hearkeneth unto the needy, And His bound ones He hath not despised.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 The heavens and earth do praise Him, Seas, and every moving thing in them.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God doth save Zion, And doth build the cities of Judah, And they have dwelt there, and possess it.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 And the seed of His servants inherit it, And those loving His name dwell in it!
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
