Psalms 68
1 To the Overseer. — A Psalm, a song of David. Rise doth God — scattered are His enemies! And those hating Him flee from His face.
Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2 As the driving away of smoke Thou drivest away, As the melting of wax before fire, The wicked perish at the presence of God.
Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3 And the righteous rejoice, they exult before God, And they joy with gladness.
Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4 Sing ye to God — praise His name, Raise up a highway for Him who is riding in deserts, In Jah [is] His name, and exult before Him.
Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5 Father of the fatherless, and judge of the widows, [Is] God in His holy habitation.
Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6 God — causing the lonely to dwell at home, Bringing out bound ones into prosperity, Only — the refractory have inhabited a dry place.
Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7 O God, in Thy going forth before Thy people, In Thy stepping through the wilderness, (Selah)
Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
8 The earth hath shaken, Yea, the heavens have dropped before God, This Sinai — before God, the God of Israel.
da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9 A shower of free-will gifts thou shakest out, O God. Thine inheritance, when it hath been weary, Thou hast established it.
Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10 Thy company have dwelt in it, Thou preparest in Thy goodness for the poor, O God.
Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
11 The Lord doth give the saying, The female proclaimers [are] a numerous host.
Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12 Kings of hosts flee utterly away, And a female inhabitant of the house apportioneth spoil.
Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13 Though ye do lie between two boundaries, Wings of a dove covered with silver, And her pinions with yellow gold.
Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
14 When the Mighty spreadeth kings in it, It doth snow in Salmon.
Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
15 A hill of God [is] the hill of Bashan, A hill of heights [is] the hill of Bashan.
Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
16 Why do ye envy, O high hills, The hill God hath desired for His seat? Jehovah also doth tabernacle for ever.
Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17 The chariots of God [are] myriads, thousands of changes, The Lord [is] among them, in Sinai, in the sanctuary.
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
18 Thou hast ascended on high, Thou hast taken captive captivity, Thou hast taken gifts for men, That even the refractory may rest, O Jah God.
Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
19 Blessed [is] the Lord, day by day He layeth on us. God Himself [is] our salvation. (Selah)
Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
20 God Himself [is] to us a God for deliverances, And Jehovah Lord hath the outgoings of death.
Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
21 Only — God doth smite The head of His enemies, The hairy crown of a habitual walker in his guilt.
Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
22 The Lord said: 'From Bashan I bring back, I bring back from the depths of the sea.
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
23 So that thou dashest thy foot in blood, [In the blood of] enemies — the tongue of Thy dogs.'
forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
24 They have seen Thy goings, O God, Goings of my God, my king, in the sanctuary.
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
25 Singers have been before, Behind [are] players on instruments, In the midst virgins playing with timbrels.
Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
26 In assemblies bless ye God, The Lord — from the fountain of Israel.
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
27 There [is] little Benjamin their ruler, Heads of Judah their defence, Heads of Zebulun — heads of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
28 Thy God hath commanded thy strength, Be strong, O God, this Thou hast wrought for us.
Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
29 Because of Thy temple at Jerusalem, To Thee do kings bring a present.
For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
30 Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.
Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
31 Come do fat ones out of Egypt, Cush causeth her hands to run to God.
Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
32 Kingdoms of the earth, sing ye to God, Praise ye the Lord. (Selah)
I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
33 To him who is riding on the heavens of the heavens of old, Lo, He giveth with His voice a strong voice.
ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
34 Ascribe ye strength to God, Over Israel [is] His excellency, and His strength in the clouds.
Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
35 Fearful, O God, out of Thy sanctuaries, The God of Israel Himself, Giving strength and might to the people. Blessed [is] God!
Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
