Psalms 65

1 To the Overseer. — A Psalm of David. A Song. To Thee, silence — praise, O God, [is] in Zion, And to Thee is a vow completed.

Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.

2 Hearer of prayer, to Thee all flesh cometh.

Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.

3 Matters of iniquities were mightier than I, Our transgressions — Thou dost cover them.

Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.

4 O the happiness of [him whom] Thou choosest, And drawest near, he inhabiteth Thy courts, We are satisfied with the goodness of Thy house, Thy holy temple.

Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.

5 By fearful things in righteousness Thou answerest us, O God of our salvation, The confidence of all far off ends of earth and sea.

Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.

6 Establishing mountains by His power, He hath been girded with might,

Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.

7 Restraining the noise of seas, the noise of their billows, And the multitude of the peoples.

Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.

8 And the inhabitants of the uttermost parts From Thy signs are afraid, The outgoings of morning and evening Thou causest to sing.

Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.

9 Thou hast inspected the earth, and waterest it, Thou makest it very rich, the rivulet of God [is] full of water, Thou preparest their corn, When thus Thou dost prepare it,

Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.

10 Its ridges have been filled, Deepened hath been its furrow, With showers Thou dost soften it, Its springing up Thou blessest.

Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.

11 Thou hast crowned the year of Thy goodness, And Thy paths drop fatness.

Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.

12 Drop do the pastures of a wilderness, And joy of the heights Thou girdest on.

Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.

13 Clothed have lambs the flock, And valleys are covered with corn, They shout — yea, they sing!

Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.