Psalms 63
1 A Psalm of David, in his being in the wilderness of Judah. O God, Thou [art] my God, earnestly do I seek Thee, Thirsted for Thee hath my soul, Longed for Thee hath my flesh, In a land dry and weary, without waters.
En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.
2 So in the sanctuary I have seen Thee, To behold Thy strength and Thine honour.
Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.
3 Because better [is] Thy kindness than life, My lips do praise Thee.
For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.
4 So I bless Thee in my life, in Thy name I lift up my hands.
Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.
5 As [with] milk and fatness is my soul satisfied, And [with] singing lips doth my mouth praise.
Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.
6 If I have remembered Thee on my couch, In the watches — I meditate on Thee.
Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.
7 For Thou hast been a help to me, And in the shadow of Thy wings I sing.
For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.
8 Cleaved hath my soul after Thee, On me hath Thy right hand taken hold.
Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.
9 And they who for desolation seek my soul, Go in to the lower parts of the earth.
Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.
10 They cause him to run on the edge of the sword, A portion for foxes they are.
De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
11 And the king doth rejoice in God, Boast himself doth every one swearing by Him, But stopped is the mouth of those speaking lies!
Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.
