Psalms 60
1 To the Overseer. — 'Concerning the Lily of Testimony,' a secret treasure of David, to teach, in his striving with Aram-Naharaim, and with Aram-Zobah, and Joab turneth back and smiteth Edom in the valley of Salt — twelve thousand. O God, Thou hadst cast us off, Thou hadst broken us — hadst been angry! — Thou dost turn back to us.
Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
2 Thou hast caused the land to tremble, Thou hast broken it, Heal its breaches, for it hath moved.
Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
3 Thou hast shewn Thy people a hard thing, Thou hast caused us to drink wine of trembling.
Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
4 Thou hast given to those fearing thee an ensign. To be lifted up as an ensign Because of truth. (Selah)
Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
5 That Thy beloved ones may be drawn out, Save [with] Thy right hand, and answer us.
At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
6 God hath spoken in His holiness: I exult — I apportion Shechem, And the valley of Succoth I measure,
Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
7 Mine [is] Gilead, and mine [is] Manasseh, And Ephraim [is] the strength of my head, Judah [is] my lawgiver,
Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
8 Moab [is] my pot for washing, over Edom I cast my shoe, Shout, concerning me, O Philistia.
Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
9 Who doth bring me [to] a city of bulwarks? Who hath led me unto Edom?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
10 Is it not Thou, O God? hast Thou cast us off? And dost Thou not go forth, O God, with our hosts!
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
11 Give to us help from adversity, And vain [is] the deliverance of man.
Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
12 In God we do mightily, And He treadeth down our adversaries!
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
