Psalms 56

1 To the Overseer. — 'On the Dumb Dove far off.' — A secret treasure of David, in the Philistines' taking hold of him in Gath. Favour me, O God, for man swallowed me up, All the day fighting he oppresseth me,

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 Mine enemies have swallowed up all the day, For many [are] fighting against me, O most High,

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 The day I am afraid I am confident toward Thee.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God I praise His word, in God I have trusted, I fear not what flesh doth to me.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All the day they wrest my words, Concerning me all their thoughts [are] for evil,

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They assemble, they hide, they watch my heels, When they have expected my soul.

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 By iniquity they escape, In anger the peoples put down, O God.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 My wandering Thou hast counted, Thou — place Thou my tear in Thy bottle, Are they not in Thy book?

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then turn back do mine enemies in the day I call. This I have known, that God [is] for me.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God I praise the word, In Jehovah I praise the word.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 In God I trusted, I fear not what man doth to me,

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 On me, O God, [are] Thy vows, I repay thank-offerings to Thee.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For Thou hast delivered my soul from death, Dost Thou not my feet from falling? To walk habitually before God in the light of the living!

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.