Psalms 55
1 To the Overseer with stringed instruments. — An instruction, by David. Give ear, O God, [to] my prayer, And hide not from my supplication.
Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2 Attend to me, and answer me, I mourn in my (meditation) and make a noise,
Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3 Because of the voice of an enemy, Because of the oppression of the wicked, For they cause sorrow to move against me, And in anger they hate me.
for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4 My heart is pained within me, And terrors of death have fallen on me.
Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5 Fear and trembling come in to me, And horror doth cover me.
Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6 And I say, 'Who doth give to me a pinion as a dove? I fly away and rest,
Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7 Lo, I move far off, I lodge in a wilderness. (Selah)
Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
8 I hasten escape for myself, From a rushing wind, from a whirlwind.
Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9 Swallow up, O Lord, divide their tongue, For I saw violence and strife in a city.
Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10 By day and by night they go round it, on its walls. Both iniquity and perverseness [are] in its midst,
Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11 Mischiefs [are] in its midst. Fraud and deceit depart not from its street.
Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12 For an enemy reproacheth me not, or I bear [it], He who is hating me Hath not magnified himself against me, Or I hide from him.
For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 But thou, a man — as mine equal, My familiar friend, and mine acquaintance.
men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 When together we sweeten counsel, Into the house of God we walk in company.
vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 Desolations [are] upon them, They go down [to] Sheol — alive, For wickedness [is] in their dwelling, in their midst. (Sheol h7585)
Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
16 I — to God I call, and Jehovah saveth me.
Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 Evening, and morning, and noon, I meditate, and make a noise, and He heareth my voice,
Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 He hath ransomed in peace my soul From him who is near to me, For with the multitude they were with me.
Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19 God doth hear and afflict them, And He sitteth of old. (Selah) Because they have no changes, and fear not God,
Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
20 He hath sent forth his hands against his well-wishers, He hath polluted his covenant.
Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
21 Sweeter than honey hath been his mouth, And his heart [is] war! Softer have been his words than oil, And they [are] drawn [swords].
Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22 Cast on Jehovah that which He hath given thee, And He doth sustain thee, He doth not suffer for ever the moving of the righteous.
Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23 And Thou, O God, dost bring them down To a pit of destruction, Men of blood and deceit reach not to half their days, And I — I do trust in Thee!
Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
