Psalms 44
1 To the Overseer. — By sons of Korah. An Instruction. O God, with our ears we have heard, Our fathers have recounted to us, The work Thou didst work in their days, In the days of old.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Thou, [with] Thy hand, nations hast dispossessed. And Thou dost plant them. Thou afflictest peoples, and sendest them away.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For, not by their sword Possessed they the land, And their arm gave not salvation to them, But Thy right hand, and Thine arm, And the light of Thy countenance, Because Thou hadst accepted them.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Thou [art] He, my king, O God, Command the deliverances of Jacob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 By Thee our adversaries we do push, By Thy name tread down our withstanders,
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 For, not in my bow do I trust, And my sword doth not save me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 For Thou hast saved us from our adversaries, And those hating us Thou hast put to shame.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God we have boasted all the day, And Thy name to the age we thank. (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 In anger Thou hast cast off and causest us to blush, And goest not forth with our hosts.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Thou causest us to turn backward from an adversary, And those hating us, Have spoiled for themselves.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Thou makest us food like sheep, And among nations Thou hast scattered us.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 Thou sellest Thy people — without wealth, And hast not become great by their price.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Thou makest us a reproach to our neighbours, A scorn and a reproach to our surrounders.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Thou makest us a simile among nations, A shaking of the head among peoples.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 All the day my confusion [is] before me, And the shame of my face hath covered me.
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 Because of the voice of a reproacher and reviler, Because of an enemy and a self-avenger.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this met us, and we did not forget Thee, Nor have we dealt falsely in Thy covenant.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 We turn not backward our heart, Nor turn aside doth our step from Thy path.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 But Thou hast smitten us in a place of dragons, And dost cover us over with death-shade.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we have forgotten the name of our God, And spread our hands to a strange God,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 Doth not God search out this? For He knoweth the secrets of the heart.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Surely, for Thy sake we have been slain all the day, Reckoned as sheep of the slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Stir up — why dost Thou sleep, O Lord? Awake, cast us not off for ever.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Why Thy face hidest Thou? Thou forgettest our afflictions and our oppression,
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For bowed to the dust hath our soul, Cleaved to the earth hath our belly.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Arise, a help to us, And ransom us for thy kindness' sake.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
