Psalms 39

1 To the Overseer, to Jeduthun. — A Psalm of David. I have said, 'I observe my ways, Against sinning with my tongue, I keep for my mouth a curb, while the wicked [is] before me.'

Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

2 I was dumb [with] silence, I kept silent from good, and my pain is excited.

Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

3 Hot [is] my heart within me, In my meditating doth the fire burn, I have spoken with my tongue.

Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

4 'Cause me to know, O Jehovah, mine end, And the measure of my days — what it [is],' I know how frail I [am].

Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

5 Lo, handbreadths Thou hast made my days, And mine age [is] as nothing before Thee, Only, all vanity [is] every man set up. (Selah)

Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

6 Only, in an image doth each walk habitually, Only, [in] vain, they are disquieted, He heapeth up and knoweth not who gathereth them.

Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

7 And, now, what have I expected? O Lord, my hope — it [is] of Thee.

Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

8 From all my transgressions deliver me, A reproach of the fool make me not.

Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

9 I have been dumb, I open not my mouth, Because Thou — Thou hast done [it].

Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

10 Turn aside from off me Thy stroke, From the striving of Thy hand I have been consumed.

Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

11 With reproofs against iniquity, Thou hast corrected man, And dost waste as a moth his desirableness, Only, vanity [is] every man. (Selah)

Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

12 Hear my prayer, O Jehovah, And [to] my cry give ear, Unto my tear be not silent, For a sojourner I [am] with Thee, A settler like all my fathers.

Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

13 Look from me, and I brighten up before I go and am not!

Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!